Sydvaranger
 |
- Dette begrepet har flere betydninger, se Sør-Varanger kommune.
| Sydvaranger | |||
|---|---|---|---|
 Kirkenes med Sydvarangers anlegg i bakgrunnen | |||
| Offisielt navn | Sydvaranger AS | ||
| Org.form | Aksjeselskap | ||
| Org.nummer | 919603720 | ||
| Bransje | Gruvedrift | ||
| Etablert | 12. januar 1906 | ||
| Hovedkontor | Kirkenes | ||
| Land | Norge | ||
| Produkt(er) | jernmalm | ||
| Nettsted | Offisielt nettsted | ||
Sydvaranger AS, og historiske A/S Sydvaranger (etablert i Kirkenes i 1906), Finnmark, er et norsk gruveselskap med det formål å utnytte store forekomster av jernmalm (magnetitt) i Varanger; eksport siden 1910.
Historie
[rediger | rediger kilde]Bergmester Tellef Dahll fikk sammen med professor Theodor Kjerulf i oppgave å utarbeide et geologisk kart over Nordnorge av Stortinget i 1865. De hadde tidligere utarbeidet et tilsvarende kart for resten av Norge.[1] Tellef Dahll reiste til Finnmark og Pasvik, sommeren 1866, sammen med handelsmann H. P. Figenschou fra Kirkenes, hvor han ved Kobbervik fant jernmalm. Denne var derimot i så små konsentrasjoner at det ikke var mulig å nyttiggjøre funnene.[1] Etterspørselen etter jernmalm økte[trenger referanse] veldig på slutten av 1800-tallet, noe som gjorde at funnet i Pasvik ble vurdert på nytt.
.jpg)
Drift og eierskap
[rediger | rediger kilde]
Jernmalmen ble brutt i Bjørnevatn, og ble transportert med selskapets private jernbane til Kirkenes hvor malmen ble finmalt og gjort om til pellets. Leveransene gikk blant annet til Tyskland med båt.
Hovedeieren, Staten, vedtok nedleggingsplan i 1985, og kuttet statsstøtten i 1996. Bidjovagge Gruber og Rana Gruber på Storforshei, Nordland, var datterselskap. Selskapet ble etter nedleggelsen omgjort til industripark og delvis eid av Sør-Varanger kommune og Varanger Kraft.
Ny drift
[rediger | rediger kilde]I 2006 ble alle aksjene i Sydvaranger kjøpt av Tschudi Shipping Company (TSC), som eies og drives av Felix Tschudi. Seinhøsten 2007 ble selskapet Northern Iron børsnotert i Australia, hvor det norske selskapet Sydvaranger Gruve AS fikk inn over 140 millioner australske dollar, og gruva i Bjørnevatn kom i drift igjen i 2009. De Australske eierne investerte betydelige summer i etterkant av børsnoteringen på separasjonsanlegget i Kirkenes.
Selskapet Sydvaranger Gruve AS gikk konkurs 18. november 2015 på grunn av vedvarende lave malmpriser.[3] I april 2016 ble konkursboet kjøpt av Tschudi-gruppen, og høsten samme år ble det satt igang testproduksjon basert på tidligere skutt malm. I 2017 utarbeidet Sydvaranger nye geologiske blokkmodeller og gruveplaner, som ble brukt til å sende inn søknad om driftskonsesjon i desember 2017. I 2018 fikk Tschudi inn en partner i gjenåpningsprosessen, Orion Mine Finance, som er et av de største gruvefondene i verden. I 2019 fikk Sydvaranger driftskonsesjon fra Nærings- og Fiskeridepartementet, og oppstart av fullskala drift forventes i 2020.
Museum
[rediger | rediger kilde]Sydvaranger var hjørnesteinsbedriften i Kirkenes og for øvrig Norges største gruveselskap. Dagbruddet i Bjørnevatn er Nord-Europas nest største dagbrudd, etter Aitik ved Gällivare, i Sverige.[4]
Mye historisk materiale er samlet i Sør-Varanger museum.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Fasting s. 5
- ^ nrk.no 2014: – De gjemte seg i gruvegangene med fare for å bli tilintetgjort
- ^ «Sydvaranger Gruve konkurs - 400 mister jobben». Aftenposten. NTB. 18. november 2015.
- ^ http://www.riksantikvaren.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=94075
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Fasting, Kåre (2004). Aktieselskabet Sydvaranger 1906-1956 : trekk fra Sydvarangers historie. Oslo: A/S Sydvaranger. s. 107.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Bilder fra gruva
- Sør-Varanger museum
- A/S Sydvaranger
- Sydvaranger Gruve A/S
- TSC Arkivert 29. januar 2008 hos Wayback Machine.