Adamantios Korais
Adamantios Korais | |||
---|---|---|---|
Født | 27. apr. 1748[1][2][3][4] Izmir | ||
Død | 6. apr. 1833[1][2][3][4] (84 år) Paris[5] | ||
Beskjeftigelse | Leksikograf, lingvist, filosof, skribent, litteraturkritiker, lege, humanist, filolog | ||
Utdannet ved | Evangelical School of Smyrna Université de Montpellier | ||
Far | Joannis Korais | ||
Mor | Thomaida Korai | ||
Nasjonalitet | Frankrike Det osmanske rike | ||
Gravlagt | Cimetière du Montparnasse | ||
Medlem av | Comité philhellène de Paris | ||
Signatur | |||
Adamantios Korais (gresk Αδαμάντιος Κοραής – Adamántios Koraís, også Koraés; født 27. april 1748 i Smyrna; død 6. april 1833 i Paris, Frankrike) var en gresk humanist og filolog, og en sentral skikkelse i den greske opplysningstiden.
Liv og gjerning
[rediger | rediger kilde]Adamantios Korais tilbrakte størstedelen av livet i Vest-Europa. Han ble tidlig interessert i gamle og nye språk, men på sin fars ønske studerte han forretningsdrift i Amsterdam, og fra 1782 medisin og naturhistorie i Montpellier. I 1788 slo han seg ned i Paris for å konsentrere seg helt og fullt om litteraturen. Selv om han tok fransk statsborgerskap, var han tro mot sin greske herkomst og arbeidet utrettelig for en politisk og kulturell gjenfødelse av gresk åndsliv. Han forsøkte å vekke grekernes bevissthet om den historiske arven fra hellenismen og slo fast at allmenndanning var nøkkelen til et uavhengig Hellas. Som et resultat av denne innsikten oppfordret, han velstående grekere til å åpne biblioteker og skoler i Hellas.
Hovedmålet til Korais var å utvikle den nasjonale, greske dagligtalen til et skriftspråk. Han forsøkte å finne en middelvei mellom det alderdommelige høyspråket og folkemålet, og regnes som skaper av det som i gresk språkhistorie kalles katharevousa (dvs «det rene» [språket]), et folkemål renset for fremmed innflytelse. De normene han satte opp for «nygresk» er i hovedsak fortsatt gjeldende.
Korais kritiserte i brev og publikasjoner den gresk-ortodokse kirke. Han hevdet at det lite opplyste presteskapet kontrollerte grekernes liv og var skyld i at folket ble holdt nede i uvitenhet. Kirka avviste kategorisk tanken om et fritt og uavhengig Hellas, og Korais refset kirkas servilitet overfor det osmanske styret.
Fra sin eksiltilværelse i Frankrike ble Korais vitne til den franske revolusjonen, og han ble sterkt påvirket av tidens revolusjonære og liberale ideer. Thomas Jefferson, den amerikanske statsmannen og senere president av USA, var en av Korais' idoler, og de to utvekslet politiske og filosofiske tanker.
Korais døde i Paris kort tid etter at det første bindet av selvbiografien ble publisert. I 1877 ble levningene av ham flyttet til Hellas.
Skrifter i utvalg
[rediger | rediger kilde]- Atakta, ou mélanges sur la littérature grecque moderne, Paris 1828–1835, 5 bind
- Mémoire sur l'état actuel de la civilisation de la Grèce, Paris 1803
- Nachgelassenen Schriften und Briefe, Athen 1881–1887
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Adamantios-Korais, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Adamántios dit Coray, Adamance Korais, CTHS person-ID 105842, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Adamantios Korais. I Meyers Konversations-Lexikon. 4. opplag. Bind 10, Verlag des Bibliographischen Instituts, Leipzig/Wien 1885–1892, s. 76.
- Richard Clogg (1976): The Movement for Greek Independence 1770–1821: A Collection of Documents. Edited and translated and with an introduction by … London and Basingstoke: The Macmillan Press (Studies in Russian and East European History).
- Richard Clogg (1992): A Concise History of Greece. Cambridge: Cambridge University Press (Cambridge Concise Histories). (kort sammenfatning av Korais' liv og gjerning, s. 216f.).
- Claudia Hopf (1997): Sprachnationalismus in Serbien und Griechenland: Theoretische Grundlagen sowie ein Vergleich von Vuk Stefanovic Karadzic und Adamantios Korais. Wiesbaden. ISBN 3-447-03953-1.
- Alexandros Papaderos (1970): Metakenosis: Griechlands kulturelle Herausforderung durch die Aufklärung in der Sicht des Korais und des Oikonomos. Meisenheim am Glan: Verlag Anton Hain.
- Vincenzo Rotolo (1965): A. Korais e la questione della lingua in Grecia. Palermo: Presso l'Accademia (Quaderni dell'Istituto di filologia greca dell'Universita di Palermo).