Addicted

Addicted er et musikkalbum med Home Groan, utgitt i 2001. Sjangeren var countryrock.

Det var Home Groans femte album på fem år. Tittelen betød at frontfigur Martin Hagfors var «avhengig av å skrive nye låter»,^[1] som også indikeres av det siste sporet «Addicted to the Song».

Anmelderen i Under Dusken innlemmet Addicted som en av «usedvanlig få norske cd'er» i sin samling. «Det er nesten så en ikke tror sine egne ører», het det; Addicted var «stort og mektig verk» av et band med «sterke låter», «enorm sans for atmosfære», «med skjønnhet og en mørk, sørgmodig undertone» for «maks gåsehudeffekt».^[2]

Drammens Tidende ga terningkast 5 og sammenliknet med «Jayhawks, Ryan Adams og Rainmakers sperret inne på en fjellgård i Montana i et halvt år».^[3] «Rett og slett trivelig», skreiv Østlendingen som også ga 5 og skrøt av variasjonen fra «minimalistisk enkle» arrangement til sanger med «en haug av gjestemusikere, uten at spontaniteten og lekenheten forsvinner».^[4] Øvre Smaalenene ga en femmer: «Addicted blomstrer og overrasker og sluttresultatet er mildt sagt iørefallende. Mer er det egentlig ikke å si - gruppa er i storslag og låtene drivende gode».^[5] Valdres ga også 5 for «stor spennvidde» og «mange harmoniske hyggestunder som vil glede flere enn undertegnede».^[6]

Flere av de større avisene ga terningkast 4. Øyvind Holen skreiv for Aftenposten Aften og mente at albumet begynte fint, og at tittelsporet var «fantastisk flott», men at stoffet etter hvert ble «noe tråere, med noen seige og halvanonyme folkrockere som ikke vekker den helt store entusiasmen».^[7] Fredrik Wandrup som anmeldte albumet for Dagbladet mente at Home Groan ikke nådde helt opp, men at albumet «bærer bud om at Hagfors og hans venner en dag kan komme til å gjøre det helt store. Kanskje må de i litt større grad frigjøre seg fra kildene?»^[8] Stein Østbø i VG som også ga en firer så på Addicted som ei «jevnt over trivelig plate» med sangen «Linchpin» som høydepunktet.^[9] «Norskamericana av solid merke» med sanger «fra saftig gitarrock til knitrende leirbålstemning», skreiv Adresseavisen, også der med terningkast 4.^[10]

Også Moss Avis var forbeholden med terningkast 4. Anmelderen likte mest følelsen ved albumet, «stemninger og feelingen». Lydmessig var det ikke helt perfekt.^[11] Geir Rakvaag i Dagsavisen trakk fram albumet som «nok ei fin plate» med svært jevnt låtmateriale.^[1] Telemarksavisa ga 3 fordi «det spriker for mye» og «vanker litt for mange intetsigende melodier fra det rufsete skranglebandet».^[12]

«Home Groan framstår som et høyst ordinært ensemble, som du finner på hver ei bortgjemte kro på landsbygda en fredagskveld», het det i Trønder-Avisa som bare ga terningkast 2. Den overveiende negative omtalen fortsatte med at musikken var «treg og lite troverdig. Alle tekstene er skrevet av medlemmer i bandet. Og for å si det sånn; det gjør ikke saken bedre. Låtmaterialet er altfor svakt til å fylle en hel plate. Innslag av trekkspill, mandolin, 12-strenger og melkespann hjelper ikke på helhetsinntrykket».^[13]

^[14]

1. «The Woods» – 4:02
2. «Nothing is For Keeps» – 2:40
3. «Empty Can» – 3:59
4. «Wrong End of a Knife» – 3:48
5. «Across» – 4:04
6. «Put There By You» – 3:51
7. «Linchpin» – 3:59
8. «Landslide» – 4:18
9. «Master Plan» – 3:14
10. «I Will Never» – 1:32
11. «Addicted to the Song» – 8:02