Agape
Agape (gresk: ἀγάπη) er i katolsk teologi et nytestamentlig uttrykk for Guds kjærlighet og for den overnaturlige kjærlighetsevne som mennesket mottar i dåpen og som er en delaktighet i Guds kjærlighet. Den er følge av den helliggjørende nåde som mottas ved dåpen eller restitueres etter absolusjon fra syndeskyld.
I liturgihistorien er agape en betegnelse for de måltider som de kristne i de første århundrer feiret i fellesskap for å uttrykke sin kjærlighet til hverandre, jf. 1 Kor 11,20-22.33-34. Disse kjærlighetsmåltider var ikke identiske med Eukaristien, men ble muligvis i en kortere periode avholdt i forbindelse med denne. I form var de sannsynligvis inspirert av jødiske forbilder.[1]
I katolsk tradisjon representerer agape ubetinget kjærlighet, og forklares ofte som motsatsen til eros (gresk: ἔρως), som betyr 'intim kjærlighet'.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Amundsen, Leiv & Tjønneland, Eivind. (2009, 14. februar). Agape: kjærlighetsmåltidet. I Store norske leksikon. Hentet 25. januar 2017.
- ^ Amundsen, Leiv & Tjønneland, Eivind. (2009, 14. februar). Agape: den kristne kjærlighet. I Store norske leksikon. Hentet 25. januar 2017.