Agostino Gemelli
| Agostino Gemelli | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Edoardo Gemelli 18. jan. 1878[1][2][3][4]  Milano[1] | ||
| Død | 15. juli 1959[1][2][3][4] (81 år) Milano[1] | ||
| Beskjeftigelse | Medlem av katolsk orden (Ordo Fratrum Minorum), lege | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Pavia | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1959) Kongedømmet Italia (1878–1946) | ||
| Medlem av | Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Det pavelige vitenskapsakademi[5] Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL | ||
| Utmerkelser | Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Storkorset av Alfons X den klokes orden (1955)[6] | ||
Agostino Gemelli (født 18. januar 1878 i Milano i Italia, død 15. juli 1959 i Milano) var en italiensk katolsk filosof og lege og prest.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Gemelli kom fra en velstående familie i Milano.[trenger referanse] Faren var frimurer.[trenger referanse] Han studerte medisin ved universitetet i Pavia. Han engasjerte seg i de sosiale og politiske kontroverser som rystet Italia etter hungersopprøret i Milano i 1898, som førte til en massaker på befaling av general Fiorenzo Bava Beccari.[trenger referanse]
Etter å i studieårene ha vært tilhenger av sosialismen, overtok en antiklerikal tenkemåte og den i Italia fremherskende positivismen, og etter å ha tatt doktorgraden i medisin (en av hans eksaminatorer var den senere nobelprisvinner Camillo Golgi), gikk Gemelli over til katolisismen.[trenger referanse] En utløsende grunn var at han under sin militærtjeneste på et lasarett hadde kommet i kontakt med en sykehusprest som gjorde et sterkt inntrykk på ham.[trenger referanse]
Fransiskaner, prest
[rediger | rediger kilde]Han inntrådte i fransiskanerordenen i Brescia i 1903, og den 14. mars 1908 ble han presteviet.
Under første verdenskrig gjorde han tjeneste i de italienske væpnede styrker som feltlege og prest. Han arbeidet fagglig med et opplegg for å hjelpe soldater som ble psykisk belastet.[trenger referanse] Egnethetsprøven han hadde utviklet for piloter ble da omsatt i praksis.[trenger referanse]
Etter krigen arbeidet han innen forskjellige felter innen psykologien: Nevrologi, eksperimentell psykologi, arbeidspsykologi og kriminalpsykologi.
Han stod deretter i spissen for den nyskolastiske bevegelsen i Italia, som han gav en kraftig impuls og en fast organisasjon særlig ved tidsskriftet Rivista di filosofia neo-scolastica (grunnlagt i 1909) og ved å grunnlegge det katolske Sacro Cuore-universitetet i Milano, hvis rektor han var 1921–1959.[trenger referanse]
Biologisk og psykologisk skolert bekjempet han positivismen og materialismen, særlig innen disse to førstnevnte forskningsområder.[trenger referanse] På den andre siden fremholdt han ovenfor den fremherskende nyhegelianske idealismen nødvendigheten av et organisk samband mellom naturvitenskapene og filosofien.[trenger referanse]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Gillette Aaron: Agostino Gemelli and the Latin Eugenics Movement. In: Römische Quartalschrift für Christliche Altertumskunde und Kirchengeschichte, Jg. 109 (2014), s. 92–102.
- Anna Debè, Simonetta Polenghi: Agostino Gemelli (1878–1959) and mental disability: science, faith and education in the view of an Italian scientist and friar. I: Paedagogica Historica. International Journal of the History of Education, Jg. 55 (2019), Heft 3: Classifying Children, S. 429–450 (doi:10.1080/00309230.2019.1577280).
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Svensk uppslagsbok. Malmö 1932.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani agostino-gemelli, besøkt 20. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 158677, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 436, besøkt 13. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 21557[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.pas.va, PAS member ID deceased/gemelli[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1955-5053[Hentet fra Wikidata]