Akarnania

Akarnania (gresk: Ἀκαρνανία, latin: Acarnania) er en region i Hellas som ligger mellom Det joniske hav, vest for Aitolia med elven Akheloos som grense, og nord for bukten ved Kalydon som er innløpet til Korintbukta. I dag utgjør området en del av den vestlige andelen av den regionale enheten Etoloakarnania. Hovedstaden og den fremste byen i antikk tid var Stratos. Nordsiden av Akarnania av Korintbukta var i sin tid betraktet som en del av regionen Epiros.^[1]

Akarnanias opphav i gresk mytologi er tradisjonelt tilskrevet den mytiske Akarnan, sønn av Alkmaion, og som etter farens død flyttet til området.

Akarnanias geografi består av tre hovedregioner: en berglendt kystlinje, en kupert fjellrygg som følger kystlinjen, og en slette som ligger mellom fjellene og elven Akheloos.

På 600-tallet f.Kr. ble gresk innflytelse i regionen framtredende da byen Korint bosatte Anaktorion, Solliom og Lefkada, og den vestlige greske øya Kefallinia bosatte Astakos. Bosetninger i Alyzeia, Koronta, Limnaia, Medion, Oeniadae, Palairos, Phytia og Stratos er også nevnt av den greske historikeren Thukydides. Den sistnevnte byen var også setet for et løst forbund av bystater i Akarnania som ble opprettholdt fram til slutten av 100-tallet f.Kr.

Ettersom området lå strategisk til for sjøvegen til Italia var Akarnania militært betydningsfull i mange kriger. På 400-tallet f.Kr. ble korinterne tvunget ut av deres bosetninger i Akarnania av athenerne. Rundt 390 f.Kr. overga byene seg til Sparta under den spartanske kong Agesilaos II, og Akarnania fortsatte å være alliert med Sparta fram til det ble i det andre athenske rike i 375 f.Kr. Senere stilte Akarnania på samme side som Aitolia i deres kamp mot Sparta, og sammen med Athen og andre greske bystater mot Filip II av Makedonia i slaget ved Khaironeia i 338 f.Kr.

Akarnania kom deretter inn under makedonsk styre. I 314 f.Kr., på befaling av den makedonske kong Kassandros, ble bosetningene i Akarnania som lå nær grensen til Aitolia samlet til færre og større enheter. Grensekonfliktene med Aitolia var hyppige og førte til at området Akarnania ble fordelt mellom Aitolia og Epiros en gang rundt 250 f.Kr. Etter at kongen av Epiros falt fikk de områder som var gått dit igjen sin uavhengighet, og fikk byen Lefkada fra Epiros, som da ble hovedstaden for regionen.

Akarnania allierte seg med Filip V av Makedonia i krigen mot Romerriket i 200 f.Kr., skjønt det tapte Lefkada på grunn av dette. Byen Thyrreion ble utpekt som ny hovedstad.

På 100-tallet f.Kr. led Akarnania store skader fra mange angrep og plyndringer fra pirater, og i de romerske borgerkrigene. Senere havnet byene og bosetningene i området inn under herredømmet til Nikopolis, en by i Epiros.

Themet Nikopolis (gresk: θέμα Νικοπόλεως, thema Nikopoleōs) var betegnelsen på det bysantinske thema (administrativ region) som ble opprettet i vestlige Hellas. Det besto av Aitolia-Akarnania (som tilsvarer dagens enhet Etoloakarnania) og sørlige Epiros. Det ble opprettet i løpet av andre halvdel av 800-tallet og besto fram til oppløsningen av Det bysantinske rike ved det fjerde korstog i 1204.

Etter 1204 ble Akarnania fordelt til despotatet Epirus og i 1348 ble det erobret av Serbia. I 1480 ble det erobret av Det osmanske rike og var under muslimsk styre fram til 1832 da det ble frigjort og ble en del av Hellas.

• Hornblower, Simon (1996): «Acarnania» i: The Oxford Classical Dictionary. Oxford: Oxford University Press. s. 2–3.

• Chisholm, Hugh, red. (1911): «Acarnania» i: Encyclopædia Britannica (11. utg.). Cambridge University Press via WikiSource