Aleutene

Aleutene
Aleutian Islands
Geografi
PlasseringBeringhavet
Areal 6 821 kvadratmile
Lengde 1 200 engelsk mil
Høyeste punktMount Shishaldin (2856,9 m)
Administrasjon
LandUSA
DelstatAlaska
Største bosetningUnalaska (4 283)
Demografi
Befolkning8 162 (2000)
Befolkningsgrupperaleuter
Posisjon
Kart
Aleutene
52°N 174°V

Kart som viser Aleutenes plassering
Aleutene sett fra verdensrommet

Aleutene (engelsk: Aleutian Islands) er en øyrekke på mer enn 300 øyer i det nordlige Stillehavet som strekker seg fra Alaska i USA mot Kamtsjatkahalvøya i Russland. Øygruppen skiller Beringhavet fra Stillehavet. Totalt landareal er 17 666 km² og strekker seg over et område på 1 900 km. Det er 57 aktive vulkaner på øygruppen og det forekommer ofte jordskjelv i området. Befolkningen, aleuter, som står eskimoene nær, lever av fiske samt virksomheter tilknyttet fiskeindustrien.

De fleste øyene bærer tydelig preg av å være av vulkansk opprinnelse. Det er mange vulkanske topper på nordsiden av øyene, noen er fortsatt aktive, som Mount Redoubt. Andre steder finnes kalderaer. En av de største kalderaene i verden, Mount Aniakchak ligger her. Det gror få trær på øyene, men det er noen krøkkete bjørkekratt, or- og seljetrær.[1]

Under andre verdenskrig var det kamphandlinger om øygruppen, da en japansk styrke okkuperte de to ytterste øyene Attu og Kiska og dette var den første invasjonen av amerikansk territorium siden 1812 under Den britisk-amerikanske krig. Fram til 1867 tilhørte disse øyene Russland, men de ble inkludert i overføringen til USA av hele russiske besittelser i Amerika som ble gjort det året.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Black, Adam, Charles (1875). Encyclopædia Britannica. Edinburgh. s. 480. «Few trees grow on the islands, but there are some stunted shrubs of birch, willow and alder.» 
  2. ^ Black, Adam, Charles (1875). Encyclopædia Britannica. Edinburgh. s. 480. «Until 1867 these islands belonged to Russia, but they were included in the transfer to the United States of the whole Russian possesions in America made that year.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]