Alois Hitler

Alois Hitler
Født		Aloys Schicklgruber 7. juni 1837[1][2] Strones[1]
Død		3. jan. 1903[2][3] (65 år) Linz[4] Leonding[5]
Beskjeftigelse		Birøkter, toller
Embete		Offentlig tjenestemann
Ektefelle		Klara Hitler (1885–1903) (bryllupssted: Braunau am Inn) Franziska Matzelsberger (1883–ukjent) (bryllupssted: Braunau am Inn)[6] Anna Glassl-Hoerer (1873–ukjent)[7][6]
Far		Johann Nepomuk Hiedler
Mor		Maria Anna Schicklgruber[8]
Barn		8 oppføringer Adolf Hitler Paula Hitler Angela Hammitzsch Alois Hitler jr. Gustav Hitler Ida Hitler Otto Hitler Edmund Hitler
Nasjonalitet		Østerrike-Ungarn Keiserdømmet Østerrike
Gravlagt		Leonding (–2012)
Alois Hitler på Commons

Alois Hitler (født Aloys Schicklgruber; 7. juni 1837 i Strones^[9] ved Döllersheim i Österreich nieder der Enns i det østerrikske keiserrike, død 3. januar 1903 i Leonding nær Linz i Österreich ob der Enns i Østerrike-Ungarn) var far til Adolf Hitler.

Alois var et uekte barn av Maria Anna Schicklgruber (1795–1847). Hvem som var faren, er omdiskutert, og Adolf Hitler ville aldri selv kunne fremlagt noe «arierbevis», slik det ble forlangt av Nazi-Tysklands øvrige befolkning, ettersom han ikke kunne sagt sikkert hvem hans farfar var.^[10] Den som påtok seg farskapet for Alois, var den omreisende møllersvennen Johann Georg Hiedler (1792–1857) mange år senere. Hiedler giftet seg med mor til gutten, som imidlertid vokste opp hos Hiedlers bror Johann Nepomuk Hüttler, som altså skal ha stavet etternavnet annerledes enn broren.^[11] Hüttler skal ha vært barn av Martin Hiedler og en av Martins egne døtre.^[12] De første 39 år av sitt liv brukte Alois sin mors pikenavn, Schicklgruber.

Hitlers slekt stammet fra Waldviertel mellom Donau og grensen mot Böhmen og Mähren. Det var mye inngifte i området. En Gestapo-rapport fra 1944 beskriver Schicklgruber-slekten som Adolf Hitler nedstammet fra gjennom begge sine foreldre, som «idiotavkom».^[13] Hitlers mormor og hans farfar het begge Hiedler til etternavn, og hans foreldre var så nært i slekt at de måtte søke biskopen om tillatelse til å gifte seg.^[14] Navnene Hitler og Hiedler knyttes til en Hiedl, bairisk dialekt for et underjordisk vannløp.^[15]

Johann Georg Hiedler var møllersvenn og giftet seg i 1842 med den 47-årige Maria Anna Schicklgruber, som fra før av hadde sønnen Alois. Trolig var han far til gutten; men det uvanlige var at han ikke samtidig adopterte gutten, slik skikken var, så Alois ble hetende Schicklgruber. Moren døde i 1847, og da bega Johann Hiedler seg på vandring - men dukket opp igjen nesten 30 år senere i byen Weitra, 84 år gammel. Nå stavet han etternavnet sitt «Hitler», og 6. juni 1876 avga han erklæring til notaren i tre vitners nærvær om at han var far til Alois Schicklgruber. Han skal ha betrodd en kjenning av seg at dette ble gjort for å få utbetalt en arv etter broren Nepomuk. Sognepresten i Döllersheim mottok denne erklæringen, og 23. november 1876 strøk han ut navnet «Alois Schicklgruber», og skrev i stedet «Alois Hitler».^[16]

Begge disse brødrene kan ha vært Alois' far. En tredje kandidat, sønn av en velhavende jødisk kjøpmann ved navn Frankenberger, ble foreslått av Hans Frank da han satt i alliert fangenskap i 1945. Frank hevdet at Maria Anna Schicklgruber hadde vært kokke hos en jødisk familie Frankenberger i Graz, og at sønnen i familien hadde betalt henne barnebidrag fra tiden rundt Alois' fødsel til han var 14 år. Dermed skulle Adolf Hitler være kvartjøde. Men Frankenberger er ikke noe jødisk navn, og det finnes heller ingen spor etter noen avtale om barnebidrag mellom en Frankenberger og en Schicklgruber. Adolf Hitlers brorsønn, William Patrick Hitler, påstod i skandalebladet Paris Soir i 1939 at jødens navn hadde vært Leopold Frankenreiter, men det navnet er heller ikke jødisk, og den jødiske menigheten i Graz har ikke registrert noen Frankenberger eller Frankenreiter, så dette er utelukket.^[17]

Alois først i skomakerlære i landsbyen Spital, men dro snart hjemmefra for å prøve lykken i Wien. Etter militærtjenesten meldte han seg i 1855 til den kongelige og keiserlige finansvakt, dvs. til Donau-monarkiets tollforvaltning. Der steg han i gradene til Controleur i 1871 og ble forflyttet til grensebyen Braunau am Inn rett overfor det tyske Bayern.

I 1869 fikk Alois en datter utenfor ekteskap, Theresia Penz, Adolf Hitlers halvsøster som i 1891 giftet seg med Johann Ramer og ble mor til minst seks barn. Theresia døde i 1932.^[18]

I 1875 giftet Alois seg med den 14 år eldre, helsesvake Anna Glasl-Hörer, adoptivdatter av en høyere tollfunksjonær og utstyrt med en liten medgift. Ekteskapet var ikke lykkelig og forble barnløst. I stedet tok de inn en pleiedatter, Klara Pölzl, datterdatter av Johann Nepomuk Hüttler.^[19] Da Anna ble syk, ser det ut til at han vurderte å gifte seg med Klara. Da Hiedler omsider anerkjente ham som sin sønn, og han fikk sin del av arven etter fosterfaren Hüttler som var Klaras morfar, var Klara 16 år og akkurat gammel nok til å inngå ekteskap.

I stedet gjorde han Franziska Matzelsberger gravid, og hun ville ha Klara ut av huset. Alois så respektabel ut, men i dag vet man at han fikk et barn utenfor ekteskap på 1860-tallet, og hadde rykte på seg for å legge seg etter unge jenter.^[20] I 1882 fikk Franziska en sønn som fikk navnet Alois etter sin far. Da Anna Hitler døde i 1883, giftet Alois seg med Franziska, og to måneder etter bryllupet fikk de barn nr 2, Angela Hitler. Men Franziska ble syk av tuberkulose, og Alois ba Klara Pölzl om å komme tilbake for å ta seg av de to små barna. Franziska døde bare 23 år gammel i august 1884. Alois hadde da innledet et forhold til Klara, og 7. januar 1885 giftet de seg med dispensasjon fra biskopen. Alt fire måneder senere kom det første barnet, Gustav,^[21] i mai 1885. I september 1886 kom det neste barnet, Ida, og senere enda en sønn, Otto, som døde etter bare noen dager. I desember 1886 fikk både Gustav og Ida difteri og døde i løpet av noen uker. Først i april 1889 kom det fjerde barnet til verden - Adolf Hitler. Edmund ble født i 1894, men døde av meslinger^[22] seks år gammel. Den yngste, Paula Hitler, ble født i 1896.^[20]

Etter at Nepomuks formue kom på Alois' hender, kjøpte han etter hvert opp flere hus. Først et gods i Wönharts for 5.000 gylden, og etter videresalg av det et 3,8 ha stort gods i Hafeld ved Lambach. I 1892 ble Alois Hitler tollembedsoveroffisial i Passau med majors grad. I 1895 ble han leder for tollavdelingen ved finansdireksjonen i Linz, og gikk senere av med en romslig pensjon på 1.100 gylden i året. Da ervervet han et hus med stor eiendom i Linz-Leonding, drev som pensjonist med bier, frukt og kveg.

I brev om et eiendomssalg i 1895, funnet på et loft i 2021, roser Alois sin kone Klara for «å forstå seg på økonomi».^[23]

I 1895 kjøpte Alois eiendommen Rauschergut i Hafeld ved landsbyen Fischlham, der Adolf Hitler gikk på skolen frem til 1897, da hans far solgte eiendommen igjen.^[24]

Alois Hitler døde som 65-årig av en lungeblødning. Han falt om mens han gikk en morgentur, og døde kort etter på et vertshus i nærheten, mens en nabo holdt ham. Etter at Adolf hadde avsluttet skolen i 1905, flyttet enken med de to barna til en liten leilighet i Urfahr utenfor Linz.^[25]

Alois' eneste mannlige etterkommere i rett linje av barna født i ekteskap, er tre amerikanske brødre på Long Island. De heter Alexander Adolf, Brian og Louis, og er Adolf Hitlers halvbrors barnebarn). William Patrick Hitler (1911-87) fikk fire sønner, hvorav Howard døde bare 32 år gammel i en bilulykke i 1989. I 1946 hadde familien - som mange andre med etternavnet Hitler - endret navnet til Hiller, og senere til Stewart-Houston. De to yngste bor sammen i et lite trehus, og er gartnere. Den eldste bor omkring 45 minutter unna med bil, og er pensjonert psykolog. Brødrene har aldri villet uttale seg, men sa i 2006 til New York Times at de en gang ville skrive bok. Først i 2018 ga den eldste, Alexander Stuart-Houston, et intervju der han avviste overfor Bild at de tre skulle ha inngått en pakt om å forbli ugifte og barnløse - motsatt det han fortalte den britiske journalisten David Gardner i 2002, da han sa at hans brødre kunne ha inngått en slik pakt uten at han kjente til det.^[26] Han fortalte videre at en av brødrene hans hadde vært forlovet med en jødisk jente, men at hun brøt forlovelsen da hun ble kjent med familiehistorien hans.^[27]

• Marc Vermeeren, «De jeugd van Adolf Hitler 1889-1907 en zijn familie en voorouders». Soesterberg, 2007, 420 blz. Uitgeverij Aspekt. ISBN 9789059116061

•  (en) Alois Hitler – kategori av bilder, video eller lyd på Commons