Altafjorden
| Altafjorden Álttávuonna Álaheajvuonna Alattionvuono | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
 Altafjorden 69°59′24″N 23°19′27″Ø | |||
Altafjorden (nordsamisk: Álttávuonna eller Álaheajvuonna; kvensk: Alattionvuono;[1] finsk: Alattionvuono eller Altavuono)[2] er den vestligste av de fem store fjordene i Finnmark, og ligger i sin helhet i Alta kommune. Fjorden starter på utsiden av de tre store sundene Stjernsundet, Vargsundet og Rognsundet, som dannes av øyene Stjernøya og Seiland. Innerst i Altafjorden ligger byen Alta og tettstedet Rafsbotn.[3]
Fjordtype
[rediger | rediger kilde]Fjorden er en terskelfjord med et dyp på 488 meter på det dypeste. Den dypeste terskelen i Stjernsundet er på ca. 250 m, noe som gir god utskiftning av bunnvann i fjordsystemet. Sammenlignet med andre terskelfjorder i Norge har Altafjorden god utskiftning av vann. Den store tilførselen av ferskvann fra elvene påvirker strømforhold i fjorden, i tillegg til tidevann og vind.
Fiskeri og oppdrettsnæring
[rediger | rediger kilde]Fjordfiske
[rediger | rediger kilde]Det finnes et rikt antall av ulike marine fiskearter. I tillegg har fjorden mange anadrome fiskearter som laks, ørret og røye; disse forekomstene skyldes at et stort antall elver munner ut i fjorden. Fiske etter laks med kilenot foregår i hele fjorden. Det er også en del sportsfiske og yrkesfiske etter de marine fiskeslagene i fjorden.
Fiskeoppdrett
[rediger | rediger kilde]Det drives et betydelig oppdrett av laks og regnbueørret i fjordsystemet. I 2003 var det 38 konsesjoner med tilsammen 20 500 tonn laks og 500 tonn ørret.[4]
Historie
[rediger | rediger kilde]Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]I 1943 startet den tyske okkupasjonsmakten å bygge opp Altafjorden til Nord-Europas største flåtebase.[5] «Tirpitz», som var et av verdens største og mektigste slagskip, lå ankret opp i nærmere to år i Kåfjord. Også en rekke andre tyske krigsskip hadde Altafjorden som base, deriblant slagskipet «Scharnhorst» og slagkrysseren «Lützow», samt et titalls tyske destroyere og forsyningsskip.[5]
Geografi
[rediger | rediger kilde]Sidefjorder
[rediger | rediger kilde]Øyer
[rediger | rediger kilde]- Stjernøya
- Seiland
- Årøya
- Brattholmen
- Brennholmen
- Rundholmen
- Russeluftholmen
Tettsteder og byer
[rediger | rediger kilde]- Rivarbukt
- Tappeluft
- Langfjordbotn
- Isnestoften
- Talvik
- Melsvik
- Kåfjord
- Kvenvik
- Alta
- Rafsbotn
- Russeluft
- Kviby
- Årøya
- Storekorsnes
- Nyvoll
- Store Lerresfjord
- Lille Lerresfjord
Elver
[rediger | rediger kilde]- Bognelva
- Halselva
- Mattiselva
- Altaelva
- Tverrelva
- Transfarelva
- Sørelva
- Sagaelva
- Lakselva (Kvibyelva)
- Leirbotnelva
- Skillefjordelva
- Komagfjordelva
- Lerresfjordelva
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://stadnamn.kartverket.no/fakta/444462/
- ^ https://kaino.kotus.fi/eksonyymit/?a=listaus&hakunimi=Alattionvuono
- ^ Altafjorden på Norgeskart.no fra Statens kartverk
- ^ nve.no Side 26: Rapport on Altavassdraget og Altafjorden[død lenke]
- ^ a b NRK (11. januar 2005). «Nord-Europas største flåtebase». NRK. Besøkt 8. februar 2022.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Altafjorden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
