Analogi (biologi)

Analogi er egenskaper eller organer som er like hos to ubeslektede grupper organismer. Innenfor kladistikk kalles dette fenomenet homoplasi (av gresk lik form).

Det klassiske eksemplet er evnen til å fly hos fugler og flaggermus. Begge kan fly, men de to har utviklet denne egenskapen uavhengig av hverandre, og flygeegenskapene gjør ikke at fugler og flaggermus er nære slektninger. Motsatsen til biologiske analogier er homologi, der tilsynelatende forskjellige organer eller egenskaper er nedarvet fra en felles stamfar. Den britiske anatomen Richard Owen var den første som systematisk skilte mellom analogier og homoligier, og som gav de to fenomenene navn.^[1]

Analoge egenskaper oppstår gjerne ved evolusjonær konvergens der forskjellige arter leve på samme måte og/eller i samme miljø, og derved møter samme utfordringer. Både sild og delfiner er strømlinjeformede fordi de må svømme i vann, men sild er en beinfisk og delfiner et pattedyr. I mesozoikum svømte strømlinjeformede fiskeøgler rundt i havet og liknet svært på delfiner, nok et eksempel på samme løsning på samme problem. Et tilsvarende fenomen er seler og øreseler (sjøløve), som man har vært usikre på om virkelig er i slekt eller om representerer to separate tilfeller av rovdyr som har vendt tilbake til et liv i havet.^[2]

Analogier er et problem når slektskap skal rekonstrueres. Analoge egenskaper kan tolkes som homologe, og derved lure forskere til å tro at organismer som ikke er beslektet faktisk er det. For eksempel trodde man at flaggermus var fugler helt til Carl von Linné fastslo at de er pattedyr. Andre tilfeller kan være langt mindre opplagte, særlig innen paleontologien, der man ofte må finne slektskap utfra fragmentariske fossilfunn. Å skille analoger fra homologier er en av de viktigste oppgavene innen fylogenetikk.