Andøya flystasjon

Andøya flystasjon
Basisdata
Aktiv		1954–
Land		Norge
Våpengren		Luftforsvaret
Type		flystasjon
Operativt oppdrag
Rolle		Mottaksbase for allierte NATO-styrker

Andøya flystasjon er en millitær flystasjon på Andøya lufthavn på Andenes i Andøy kommune, Nordland fylke. Under den kalde krigen var basen svært viktig for forsvaret av Norge og Europa.

Når nye overvåkningsfly er faset inn på Evenes flystasjon, er det planlagt at Andøya skal omgjøres til en militær mottaksbase for allierte styrker.^[1]

På NATO-toppmøtet i Lisboa i 1951 ble det bestemt at en rekke nye militære flystasjoner skulle etableres i Norge. I mars 1952 kunne forsvarsminister Nils Langhelle i Oscar Torps regjering fortelle at det skulle bygges flyplass på Andøya.

Utbyggingen startet våren 1953 og ble gjenstand for stor interesse fra lokalbefolkningen. Den sovjetiske avisen Pravda skrev en anklagende artikkel mot den norske regjeringen og byggingen av flyplass på Andøya.

Utbyggingen av sjø og flybaser i Nord-Norge er en uvennlig handling overfor Sovjetsamveldet. Det vedtaket som Atlanterhavspaktens råd nylig fattet i Paris, om anlegg av baser i Norge, kaster lys over de amerikanske planene om å bruke norsk område i aggressiv hensikt. Norge får store bevilgninger for å bygge flyplasser i tillegg til de som allerede er bygget. Hovedprosjektet er den såkalte internasjonale flyplassen på Andøya.

For å kunne utnytte flyplassområdet i større utstrekning gikk Forsvarsdepartementet til den største eksproprieringssaken man noen sinne hadde gjort. Bygda Haugnes måtte fjernes fra kartet og 72 bolighus, samt fjøs og uthus måtte fjernes. Det bodde 310 mennesker på Haugnes på denne tiden og bygda omfattet et stort husdyrhold med 70 kyr, 400 sauer og 14 hester. Eksproprieringen kostet staten 2 millioner kroner, et formidabelt beløp den gangen.

Den 17. september 1954 landet det første flyet på stasjonen, som ikke på noen måte var ferdig. Det var en Douglas DC-3 (Douglas Dakota) med generalløytnant Finn Lambrechts (1900–1956) og generalmajor Odd Bull (1907–1991) om bord. Lambrechts var sjef for flyvåpenet og Bull var sjef for Luftkommando Nord-Norge. Bare 1500 meter av landingsstripen var ferdig, men dette var nok til at det kunne foretas en vellykket landing.

Fra april til oktober 1958 ble 331- og 334 skvadronene fra Bodø midlertidig stasjonert på Andøya. De samme avdelingene kom også tilbake for en periode i 1959.

I desember 1961 kom den første ”faste” skvadronen til Andøya. 333 skvadron ble flyttet fra Sola og kom nordover med sine Albatross overvåking- og rekognoseringsfly. I 2023 flyttet 333 skvadron vekk fra Andøya igjen, da skvadronen ble overført til Evenes flystasjon der den ble utstyrt med nye P-8 Poseidon overvåkingsfly.

Andøya flystasjon ble bygget etter NATOs spredningsprinsipp. I henhold til dette skulle forlegninger og administrasjonsområde ligge i god avstand fra selve flyplassen.

Dermed startet et nytt byggeprosjekt i Skarsteindalen 12 – 13 km fra flystasjonen. I mars 1959 ble Skarsteindalen leir tatt i bruk og på høsten samme år kom en luftvernbataljon fra Harstad til Andøya. Senere kom også avdelinger fra Hæren. Et geværkompani fra 3. bataljonen i Harstad og en stridsvogntropp fra indre Troms etablerte nå seg i Skarsteindalen for å være nærforsvaret til flystasjonen.

I likhet med mange andre avdelinger ble Andøya offer for nedbygging. Stridsvogntroppen Andøya ble nedlagt i 1986. Luftvernbataljonen forsvant i 2004. Også geværkompaniet har forlatt sine stillinger.

Erna Solbergs regjering vedtok i 2016 å nedlegge flyplassen. Den 17. juni 2016 ble proposisjonen Prop. 151 S. Kampkraft og bærekraft. Langtidsplan for forsvarssektoren lagt frem av Forsvarsdepartementet.^[2][3] En etterfølgende innstilling (62 S) ble lagt frem av utenriks- og forsvarskomitéen den 11. november 2016.^[4][5] Komitéen la opp til å etablere etablere én base for kampfly og maritime overvåkingsfly beskyttet av langtrekkende luftvern og baseforsvar på Evenes. Andøya flystasjon ble anbefalt nedlagt. Samtidig anbefalte den at P-3 Orion-flyene midlertidig skulle videreføres på Andøya, frem til nye overvåkningsfly var blitt innfaset på Evenes fra 1. januar 2020 til sommeren 2023.^[6]

Langtidsplanen ble vedtatt av stortinget den 15. november 2016.^[7] Andøya flystasjon ble besluttet nedlagt med 75 mot 22 stemmer. Flertallet bestod av Høyre, Fremskrittspartiet (en representant stemte mot) og Arbeiderpartiet, mens Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet de Grønne stemte mot nedleggelsen.^{[8][9][10][11]}

Arbeiderpartiet var i utgangspunktet mot nedleggelse av Andøya. Det som fikk partiet til å snu, var forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssens lukkede møte i det avlyttingssikre rommet i Stortingets kjeller, hvor han opplyste om at de maritime patruljefly (MPA) måtte bort for at Andøya ikke skulle bli bombemål, med fare for tap av et uetisk høyt antall sivile liv i en krig.^[12][13]

I Jeløya-plattformen av 14. januar 2018 het det at regjeringen ville «foreta en oppdatert gjennomgang av grunnlaget for nedleggelsen av Andøya flystasjon og etableringen på Evenes.» Dette var igjen «basert på den pågående eksterne kvalitetssikringen av konseptvalgutredningen av Evenes flystasjon».^[14]

Partiet Venstre fikk denne formuleringen inn i regjeringsplattformen. Den eksterne KS1-kvalitetssikringen av konseptvalgutredningen, som ble lagt frem 5. april 2018, bekreftet rammene for Evenes. Den 5. juni 2018 sørget Arbeiderpartiet for et nytt Stortingsflertall som medførte nedleggelse av Andøya.^[15]

Også den etterfølgende Jonas Gahr Støres regjering holdt fast ved nedleggelsen.^{[16][17][18][19]}

Den 21. oktober 2021 la Sosialistisk Venstreparti frem et forslag (forslag nr. 10) for stortinget om å beholde Andøya flystasjon. Forslaget ble nedstemt med 83 mot 18 stemmer. Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti nedstemte forslaget, mens Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Pasientfokus stemte for å beholde flyplassen.^{[20][21][22][23][24]}

Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar 2022 gjorde at planene om etterbruk av Andøya flystasjon og Luftforsvarsbase Bodø ble vurdert på nytt.^[25][26] Allerede 1. september 2020 anbefalte Forsvaret å fremdeles ha aktivitet på Andøya, også etter at overvåkningsflyene forsvinner.^[27][28][29]

Den 7. april 2022 kunngjorde finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) at basen på Andøya skal brukes som en permanent militær mottaksbase for allierte NATO-styrker.^[30] Den 8. april 2022 bekreftet kommunalminister Odd Roger Enoksen (Sp) at Andøya flystasjon skal bli «en permanent militær mottaksbase for allierte styrker».^[31] Dette forslaget var ikke nytt; det ble vedtatt av Solbergregjeringen i revidert nasjonalbudsjett den 14. mai 2019. Der het det at: «Regjeringen legger opp til at Andøya og Bodø vil ha beredskapsroller i Forsvarets fremtidige evne til å motta allierte forsterkningsstyrker.»^[32][33] Dessuten overveies Andøya som base for langtrekkende droner for Arktis.^[34]

Den 4. mai 2022 utprøvde Brigade Nord et rakettsystem på Andøya testsenter. Det består av våpenplattformen NASAMS (Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System) High Mobility Launcher, som er luftvernsmissiler montert på militære kjøretøyer.^[35]

• Andøya lufthavn, Andenes
• Forsvarets stasjon Andøya

• Andøya på mil.no
• Andøy Historielag om bygda Haugnes som ble utslettet til fordel for flyplassen på Andenes