Andreas Baalsrud
Andreas Baalsrud | |||
---|---|---|---|
Født | 5. mars 1872[1] | ||
Død | 23. jan. 1961[1] (88 år) | ||
Beskjeftigelse | Ingeniør | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Barn | Terje Baalsrud | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vestre gravlund |
Andreas Baalsrud (født 5. mars 1872 i Stavern, død 23. januar 1961 i Oslo) var en norsk ingeniør.
Baalsrud ble uteksaminert fra Kristiania Tekniske Skole 1891 og studerte ved Polytechnikum i Zürich 1893–94. Han ble ansatt som ingeniør ved Statens vegvesen i 1895, på vegsjefens kontor 1900. Baalsrud ble overingeniør i Vest-Agder fylke 1912 og var vegdirektør 1919–45. Han ble etterfulgt av Arne Korsbrekke.
Baalsrud ledet utviklingen av Norges veinett med sikte på den økende biltrafikken. Han var Norges representant ved en rekke internasjonale kongresser og konferanser. Han var nestleder i Den Norske Ingeniørforening 1912 og formann i Polyteknisk Forening 1926–29. Han var redaktør for Teknisk Ukeblad 1907–08.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Baalsrud, Andreas i Merkantilt biografisk leksikon (1935)
- Røed, Ane Cecilie: Vegingeniør til fingerspissene. I Årbok for Norsk vegmuseum 2017. ISBN 978-82-91130-45-3.
- Røed, Ane Cecilie: Tyskervennlig eller motstandsmann? I Årbok for norsk vegmuseum 2018. ISBN 978-82-7704-145-2.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]