Angus Og
| Angus Og | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1296 | ||
| Død | 1318 Irland | ||
| Beskjeftigelse | Hersker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Agnes O'Cathan[1] | ||
| Partner(e) | unknown daughter McHenry | ||
| Far | Aonghus Mór | ||
| Mor | unknown daughter Campbell[2] | ||
| Søsken | Alasdair Óg of Islay | ||
| Barn | John of Islay Iain Fraoch MacDonald[2] Mary Macdonald[2] Finvola Macdonald[2] | ||
Angus Og (skotsk-gælisk: Aonghas Óg), død ca. 1316 var en gælisk eller norrøn-gælisk føydal høvding fra MacDonald-klanen. Han hadde sete på øya Islay og er først og fremst kjent som Lord of Islay. Hans sønn John var den første som ble kjent under tittelen Lord of the Isles. Det er sannsynlig av også Angus Og hadde hadde herredømme over de vestlige skotske øyene, og med ‘øyene’ menes det nordmenn kaller Suderøyene, norrønt Suðreyjar (Sydøyene), dvs Hebridene i Skottland.
Og er gælisk for ung, hans far ble kjent som Angus Mor (Angus den store). I skotsk historie huskes Angus Ogn spesielt for at han ga støtte til Robert Bruce på et kritisk tidspunkt i dennes kamp mot engelskmennene på begynnelsen av 1300-tallet, den kamp som kalles for Den skotske uavhengighetskrigen.
Angus Og ga støtte i form av fotsoldater til Robert Bruce og var delaktig i seieren i det berømte slaget ved Bannockburn i 1314. Som gjenytelse fikk Angus Og beholde kontrollen av De ytre øyene med støtte fra skottenes konge og fikk dessuten tilbake kontrollen av de landområder som var blitt konfiskert av McDougall-klanen (som var fiender av Bruce).
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]«Lord of the Isles» er nå en adelstittel, men refererte opprinnelig til de høvdinger av dels norrøn og dels gælisk slekt på vestkysten og øyene av Skottland på begynnelsen av middelalderen. Disse høvdingene var en mektig sjømakt med sin flåte av galeier, utviklet fra vikingenes klinkbygde knarrer og som på gælisk ble kalt for birlinn. I begynnelsen var Hebridene underlagt kongeriket Norge, stundom også kongen av Skottland, men i realiteten var området et selvstendig område i flere århundrer. Territoriet inkluderte Hebridene med øyene Skye og Ross fra 1438, Knoydart, Ardnamuchan og Kintyre-halvøya, foruten Arran og Antrim på Irland.
Angus Ogs sønn Gode John MacDonald av Islay var den første som fikk formalisert tittelen «Lord of the Isles».
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ The Peerage person ID p10791.htm#i107902, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- John Macleod, Highlanders, A History of the Gaels, Sceptre, 1996
- John Prebble, The Lion in the North, Penguin Books, 1973
- Brian Lavery, Maritime Scotland, B. T. Batsford Ltd., 2001