Ankerveien (Oslo)
| Ankerveien | |||
|---|---|---|---|
 Ankerveien ved Grini i 2014, hvor veien fremstår relativt nær sin opprinnelige form. | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Ankerveien (6–156B) | ||
| Land | Norge | ||
| Bydel | Vestre Aker, Nordre Aker | ||
| Navnebakgrunn | Peder Anker | ||
| Tilstøtende | Ullevålseterveien, Sognsveien, Båntjernveien, Frognerseterveien, Kristianiasvingen, Sigbjørn Obstfelders vei, Setra vei, Holmenkollveien, Måltrostveien, Ryghs vei, Olav Aukrusts vei, Arnebråtveien, Nils Collett Vogts vei, Olaf Bulls vei, Sørkedalsveien, Ekraveien | ||
| | |||
 Ankerveien 59°57′34″N 10°39′03″Ø | |||
Ankerveien (13A–131, 6–156B) er en rundt 20 km lang vei som Peder Anker lot bygge og utbedre mellom Bærums Værk og Hammeren i Maridalen tidlig på 1790-tallet. Veien var først og fremst anlagt for å bedre tilgjengeligheten mellom jernverkene hans og Maridalshammeren, der det lå en vannkraftdrevet stanghammer som banket jernet til stenger.[1]
Veien i dag
[rediger | rediger kilde]I dag er deler av Ankerveien en av Oslo-områdets mest benyttede turveier. Den gamle veien er stort sett bevart på strekningen fra Hammeren og forbi Sognsvann og Båntjern, mens den er bygd ut som bilvei fra Vettakollen til Fossum. Derfra og over nordsiden av Grini-jordene til Bærums Verk er veibanen stort sett bevart i sin opprinnelige form.[1] Veien krysser bygrensen ved Bogstad. Deler av veien er fredet.[2]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Christensen, Trygve (1995). Ankerveien – Greveveien – Krokskogveien – langs gamle ferdselsveier gjennom Oslomarka. Cappelen. ISBN 978-82-02-15492-9. [Bokhylla.no, tilgjengelig fra norske IP-adresser]
- Olav Harlem: Tur i Asker og Bærum. Skiforeningen og Budstikka.Media. 2006.
- Oslo byleksikon
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Oslo kommune – Bydelsoversikt (A)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.