Anton Diabelli

Anton Diabelli
Anton Diabelli, litografi av Josef Kriehuber, 1841
Født6. sep. 1781[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Mattsee[4]
Død8. apr. 1858[5][6][7][8]Rediger på Wikidata (76 år)
Wien[9][4]
BeskjeftigelseKomponist, pianist, musikkforlegger, klassisk gitarist Rediger på Wikidata
Utdannet vedWilhelmsgymnasium
NasjonalitetKeiserdømmet Østerrike
GravlagtSankt Marxer Friedhof[10]

Anton Diabelli (1781–1858) var en østerriksk komponist og musikkforlegger.

På Antons Diabellis dåpsattest er faren Nikolaus ført opp som «Musiker hier». Moren Regina Moser stammet fra en musikerfamilie. Faren gav Diabelli den første undervisningen i sang, klaver-, og orgelspill. Syv år gammel ble han tatt opp som korgutt i klosteret Michaelbeuern, der han fikk en grundig musikalsk utdanning som senere ble viderført ved Benediktinergymnaset.

Foreldrene ønsket at Diabelli skulle bli prest, og i 1796 startet han på latinskolen i München. For å avslutte sine teologistudier, studerte han året 1800 ved cistersienserklosteret Raitenhaslach. Diabelli komponerte likevel videre, og arbeidene hans gjorde Michael Haydn oppmerksom på ham. Haydn gav Diabelli undervisning og hjalp ham fram.

Da Raitenhaslach ble sekularisert i 1803, gav Diabelli opp forsettet om å bli prest og konsentrerte seg om musikken. I Wien traff han Ludwig van Beethoven og Michaels Haydns bror, Joseph. Etterhvert ble Diabelli en ettertraktet klaver- og gitarlærer i Wien.

I 1807 kom den italienske gitarvirtousen Mauro Giuliani til Wien, og etter gjensidig utveksling av ideer, skrev Diabelli verk for sologitar, duetter, trioer, hus- og kammermusikk for gitar, og sanger med gitarakkompagnement.

Diabelli gikk i kompaniskap med forleggeren Peter Cappi og drev musikkhandel og forlag sammen med ham. Senere drev Diabelli forretningene for egen regning, og publiserte musikk av Haydn-brødrene, Cherubini, Mozart, og framfor alt Franz Schubert.

Diabelli ble rammet av aldersdemens. Han er begravet på Sankt Marxer Friedhof i Wien.

Diabelli skrev mer enn 200 komposisjoner i nær sagt alle musikkformer: to- og firhendige klaverstykker, undervisnings- og studiemateriale for klaver og gitar, orkesterverk, kammermusikk, operetter, syngespill, kantater, messer og offertorier. Mangfoldigheten og det høye antall verk gjør Diabelli til en sentral komponist under Wienerklassisismen.

Kirkemusikken er lett tilgjengelig og takknemlig å oppføre, i dag blir særlig Pastoralmesse op. 147 og Landmesse op. 107 hyppig oppført.

Spesielt slitesterke har hans to- og firhendige klaververkene vært som krevende og pedagogisk verdifulle undervisningsstykker. En gitarskole og andre læreverk stammer fra hans tid som gitarelev. For sologitar skrev han framfor alt sonater, sonatiner, variasjonsverk, serenader og arrangementer over populære operamelodier, kammermusikk med klaver, strykere og blåseinstrumenter og et stort antall sanger med gitarakkompagnement.

Med sine musikkdramatiske verk hadde Diabelli derimot liten suksess.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Anton-Diabelli, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 10800, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.google.de[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ dødsfallsregister, data.matricula-online.eu[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ nekrolog, www.google.de[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Neue Wiener Musik-Zeitung, www.google.de[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Find a Grave, besøkt 10. juni 2024[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Verklister
Notemateriale