Anton Mohr

Anton Mohr
Født8. feb. 1890Rediger på Wikidata
Fana
Død14. sep. 1968Rediger på Wikidata (78 år)
BeskjeftigelseJournalist, historiker, professor, geograf Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
FarConrad Mohr
SøskenWilhelm Mohr
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
ArbeidsstedNorges handelshøyskole
FagfeltSamfunnsøkonomi

Anton Mohr (født 8. februar 1890 på Fjøsanger i Bergen, død 14. september 1968) var en norsk økonomiprofessor, kjent for et titalls bøker om reiser og økonomiske forhold fra hele verden.[1]

Etter Latinskole i Bergen[2] og cand.philos. i historie fra Det Kongelige Frederiks Universitet 1915 ble han dr.philos. 1923 på en avhandling om Nilens økonomi. Han fortsatte i Kristiania som universitetsstipendiat i politisk geografi 1926 til 1931. Mohr bistod i planleggingen av Norges handelshøyskole 1933–36, og ble den 1. juli 1936 konstituert samme sted som dosent i handelsgeografi sammen med Axel Sømme. De to ble således blant de fire første tilsatte ved den nye institusjonen. Hans fagområde ble senere omgjort til handelshistorie og kolonialpolitikk. Mohr ble i 1943 innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi. Fra 1946 til 1960 var han professor i økonomisk historie.

Han reiste i 1913 med foreldrene på en verdensomfattende tur og skrev over 1300 artikler i Aftenposten der han var fast utenriks-kronikør fra 1920.[3] I tillegg til flere økonomiske avhandlinger skrev Mohr reiseskildringer, barnebøker og tre verk om Napoleonstiden. Mohr var ridder i 1. klasse av St. Olavs Orden og kommandør av Italias kroneorden.

Familie

[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av den bergenske korngrossist Conrad Mohr (1849–1926) og Agnethe Kropelien (1861–1905) og vokste opp i «Villa Stupet» på Fjøsanger, tegnet av arkitekt Peter Andreas Blix og oppført i 1882. Anton Mohr overtok det nedsarvede huset i 1959 og bygde nytt,[4] men donerte den opprinnelige spisestue i 1962 til Norges Handelshøyskole, som har brukt det som representasjons- og selskapslokale.[5] Faren Conrad var konsul for Tyskland, og Keiser Wilhelm II besøkte hver sommer frem til den andre verdenskrig.[6] Anton Mohrs bror var godseieren Wilhelm Mohr (1886–1978) som var far til flygeren Wilhelm Mohr.

Selv giftet Anton seg i 1916 med Karen Anker Vogt (1889–1919), i 1924 med Ragna Abigael Stang Braadland (1905–; datter av minister Birger Braadland) og sist med Ingeborg (Inger) Kristina Haraldsen (1900–).[7][8]

Utgivelser

[rediger | rediger kilde]
  • Anton Mohr (1917). Kampen om tyrkisk Asien: Bagdad-banen. Cammermeyers forlag.  [177 sider. Tysk oversettelse Der Kampf um Türkisch-Asien av Margaret Platzbecker]
  • Anton Mohr (1918). Keiserdømmet Indien. Buddhas, stormogulernes og kasternes land. Cammermeyers forlag.  [2 bind]
  • Anton Mohr (1921). Det nittende aarhundredets kolonialpolitik. Ukjent forlag.  [94 sider. Svensk oversettelse 1921 ved Axel Nihlén]
  • Anton Mohr (1923). Kampen om Nilen 1882-1898. Aschehoug.  [324 sider. Hans dr.philos.-avhandling]
  • Anton Mohr (1925). Kampen om oljen. Aschehoug.  [246 sider. Engelsk oversettelse The oil war 1926]
  • Anton Mohr (1927). Hvorledes verden regjeres. Aschehoug.  [115 sider]
  • Anton Mohr (1929). Den Persiske bugt. En politisk-geografisk studie. Aschehoug.  [173 sider]
  • Anton Mohr (1930). 1023 millioner, hvad Norge har og hvad det trænger. Aschehoug.  [217 sider]
  • Anton Mohr (1932). Tragediens siste akt. Spa, 8. august-9. november 1918. Aschehoug.  [Om en våpenhvile under den første verdenskrig.]
  • Anton Mohr (1935). 0,84 procent. Norge i verdenshandelen. Aschehoug.  [159 sider]
  • Anton Mohr (1937). Råstoffproblemer februar-april 1937. Stenersens forlag.  [67 sider, også i NRK radioserie]
  • Anton Mohr (1937). Landeveien til India, en handels-historisk studie. Aschehoug.  [274 sider]
  • Anton Mohr (1940). Jorden rundt på tyve år. Aschehoug.  [284 sider. Erindringsbok]
  • Anton Mohr (1943). Syd-Amerika, inntrykk og studier. Aschehoug.  [275 sider]
  • Anton Mohr (1944). Kolonipolitikk og sjøhandel på 1700-tallet. Aschehoug.  [50 sider]
  • Anton Mohr (1951). Israel. Aschehoug.  [181 sider]
  • Anton Mohr (1951). En lukket verden. Aschehoug.  [160 sider. Om Sovjet]
  • Anton Mohr (1959). De 50 statene, U.S.A. i dag. Aschehoug.  [221 sider]
  • Anton Mohr (1965). Keiseren av Elba. Aschehoug.  [202 sider]
  • Anton Mohr (1966). De hundrede dager. Aschehoug.  [165 sider]
  • Anton Mohr (1967). Mot Sankt Helena. Aschehoug.  [213 sider]

Barnebøker

[rediger | rediger kilde]
  • Anton Mohr (1946). Nesten et eventyr. Med Arne og Berit gjennom Afrika. Aschehoug.  [263 sider. Illustrert av Willi Midelfart. Oversatt til bl.a. islandsk Árni og Berit i ævintýraför um Afríku og hollandsk De avontuurlijke reis van Arne en Berit door Afrika]
  • Anton Mohr (1946). Eventyret fortsetter. Med Arne og Berit gjennom Asia. Aschehoug.  [229 sider. Illustrert av Willi Midelfart]
  • Anton Mohr (1947). Eventyret slutter. Med Arne og Berit gjennom Amerika. Aschehoug.  [176 sider. Illustrert av Willi Midelfart]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ (no) «Anton Mohr» i Store norske leksikon
  2. ^ «Elevar ved Bergen katedralskole 1860-1929». Arkivert fra originalen 3. september 2014.  Digitalarkivet
  3. ^ Rune Indrøy (8.2.1990). «100-årsminne om globetrotter». Aftenposten. 
  4. ^ Stupet. [Bergen]: Norges handelshøyskole. 1993. 
  5. ^ Stupet Arkivert 26. mars 2016 hos Wayback Machine., slik beskrevet av Norges handelshøyskole.
  6. ^ Rolf Jens Brunstad. «NHHs første lærere» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 26. mai 2012. 
  7. ^ Mohr, Christian (1953). Familien Mohr fra Bergen. Oslo. 
  8. ^ Mohr, Anton i Hvem er Hvem, 1948.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Anton_Mohr&oldid=24131188»