Apestreker

Apestreker (engelsk: Monkey Business) er en amerikansk komedie fra 1952, regissert av Howard Hawks og produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Cary Grant og Ginger Rogers. Filmen handler om en kjemiker som eksperimenterer med sjimpanser for å finne et foryngelsesmiddel. Uten at noen er klar over det lykkes eksperimentet ved hjelp av innblanding fra den ene sjimpansen. Manus er skrevet av Ben Hecht, Charles Lederer og I.A.L. Diamond.

Filmen ble dårlig mottatt av kritikerne, men hadde likevel gode besøkstall på kino.

Kjemikeren Barnaby Fulton eksperimenterer med sjimpanser for å finne et foryngelsesmiddel. Sjefen hans, Oliver Oxley, er svært utålmodig etter resultater, men Barnaby ser ikke ut til å lykkes. En dag da han forlater rommer for et øyeblikk bryter sjimpansen Esther seg løs fra buret sitt. Hun har sett hvordan Barnaby eksperimenterer og begynner selv å blande kjemikalier. Før han vender tilbake heller Esther blandingen sin i vanntanken. Barnaby eksperimenterer videre da han kommer tilbake, og bestemmer seg for å teste den nye formelen på seg selv. Den bitre smaken gjør at han må drikke litt vann. Kort tid etter begynner han å føle seg merkelig. Han føler seg som en 20-åring og trenger ikke lenger de tykke brillene sine for å se. Barnaby forlater laboratoriet sitt, klipper håret i en ungdommelig frisyre og kjøper seg noen sporty klær. Deretter kjøper han seg en sportsbil. Hos bilforhandleren møter han sjefens unge sekretær, frøken Laurel, som han tar med på en biltur. De går også på rulleskøyter og svømmer sammen. Som takk får Barnaby et kyss på kinnet av frøken Laurel. Da han kommer tilbake til laboratoriet sovner han av utmattelse.

Da han våkner er effekten fra formelen over og hans kone, Edwina, er rystet over hans oppførsel. Hun blir også sjalu da hun oppdager leppestiftmerket på kinnet hans, selv om Barnaby prøver å forsikre henne om at det ikke betyr noen ting. For å forhindre flere sprell fra ektemannen tar Edwina selv en dose av formelen. Den bitre smaken gjør at også hun må drikke litt vann. Det tar ikke lang tid før også hun føler seg som en 20-åring. Hun insisterer på at de skal reise tilbake til det hotellet de var på under bryllupsreisen. Edwina vil danse og ha det moro, men en utslitt Barnaby får henne til slutt med opp på rommet for å sove. Før de får lagt seg begynner de å krangle. Edwina kaster Barnaby ut og kontakter sin advokat og nære venn, Hank Entwhistle, for å fortelle at hun vil skilles. Neste morgen er effekten fra formelen over og de to reiser hjem igjen sammen. Edwina informerer Hank om at hun ikke lenger ønsker å skilles.

Barnaby mener at formelen har alt for mange negative sider, og at den derfor må ødelegges. På laboratoriet koker Edwina kaffe med vann fra vanntanken og, etter at hun og Barnaby har drukket, begynner de å oppføre seg som 10-åringer. Oxly, som har fått vite om formelens suksess, ønsker å tilby Barnaby hva som helst for å få tilgang på den. Barnaby krever en «zillion» dollar før han og Edwina rømmer fra laboratoriet. De begynner å krangle og Barnaby finner noen smågutter som han leker indianer sammen med. Da Edwina kommer hjem tar hun kontakt med Hank for å klage om ektemannen før hun legger seg til å sove. Hank kommer på besøk, men blir fanget av Barnaby og hans indianere. De binder han fast og lager mohawk-frisyre på han.

Senere da Edwina våkner finner hun naboens spedbarn, som har kommet seg inn gjennom en åpen dør, i sengen sin og tror at det er Barnaby som har fått en overdose av formelen. Hun tar barnet med seg til laboratoriet for å få hjelp. Både Oxly og forskerne er svært forundret. Mens Edwina er på kontoret til Barnaby for å legge barnet til å sove, drikker de andre vann fra vanntanken. Oxly mener at vannet smaker altfor bittert, og derfor må tømmes ut. Barnaby klatrer inn vinduet på kontoret sitt der han møter Edwina. De ler av det hele og går for å fortelle det til de andre. Da de går ut igjen i laboratoriet oppdager de at alle de andre oppfører seg som småbarn. Etterhvert finner de ut hva som har skjedd, og at det slett ikke var Barnaby som hadde blandet formelen, men derimot sjimpansen Esther. Barnaby får likevel fortsette å jobbe for Oxly. Senere forteller Barnaby sin kone at man bare er gammel når man har glemt at man er ung.

Under produksjonen ble filmtittelen Darling, I Am Growing Younger vurdert, før valget til slutt falt på Monkey Business.^[1]

I februar 1952 protesterte sensurmyndighetene på manuset med begrunnelsen at «det er uakseptabelt fordi historien om dr. Fultons foryngelsesmiddel ender opp med en historie om oppfinnelsen av et afrodisiakum. Manuset utnytter det sensasjonelle, eller hva kan kalle det 'sexsasjonelle', aspektet av et slik middel.» Etter et møte med regissøren Howard Hawks og produsenten Sol C. Siegel ble det bestemt at manus kunne godkjennes dersom effekten av foryngelsesmiddelet ble endret, samt at navnet ble endret fra «Cupidone» til «en pseudo-vitenskapelig vitamin». I tillegg måtte rollefiguren Oliver Oxlys seksuelle interesse i rollefigurer Lois Laurel tones ned. Endringene ble utført og manuset ble godkjent i midten av mars samme året.^[1]

Danny Kaye var opprinnelig tiltenkt den mannlige hovedrollen i filmen, mens Haws vurderte Ava Gardner i den kvinnelige hovedrollen.^[1] Cary Grant og Ginger Rogers endte til slutt opp med disse rollene.

Opprinnelig ønsket Hawks at bare rollefiguren dr. Barnaby Fulton skulle oppleve effekten av foryngelsesmiddelet. Rogers insisterte imidlertid på at også hennes rollefigur skulle gjøre det. Hawks gikk med på ønsket hennes, men mente at disse scenene ble de svakeste i filmen.^[2]

Filmen var det femte og siste samarbeidet mellom Haws og Grant.^[1]

• Cary Grant som dr. Barnaby Fulton.
• Ginger Rogers som fru Edwina Fulton.
• Charles Coburn som herr Oliver Oxley.
• Marilyn Monroe som frøken Lois Laurel.
• Hugh Marlowe som Hank Entwhistle.

Filmen ble dårlig mottatt av kritikerne, men hadde likevel gode besøkstall på kino.^[3] Variety var ikke nådige overfor filmen, og mente den prøvde seg på en tynn og velkjent slapstickformel. Grant fikk kritikk for at hans skuespill manglet innlevelse, mens Rogers og Monroe fikk godkjent karakter for sine prestasjoner.^[4]

Regissør Hawks uttalte: «Jeg synes ikke at filmens premiss var spesielt troverdig. Derfor var den heller ikke så morsom som den skulle ha vært.»^[2]

• (en) Apestreker på Internet Movie Database
• (no) Apestreker hos Filmweb
• (no) Apestreker hos Filmfront
• (sv) Apestreker i Svensk Filmdatabas
• (en) Apestreker på AllMovie
• (fr) Apestreker på Allociné
• (nl) Apestreker på MovieMeter
• (en) Apestreker på Turner Classic Movies
• (en) Apestreker på The Movie Database – film
• (en) Apestreker på American Film Institute
• (no) Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata