Apokatastasis

Apokatastasis er en tese innen kristen teologi som innebærer troen på at alle blir frelst til slutt.^[1] Synet har spesielt oppslutning innenfor liberalteologien. Bibelsk henter tilhengerne grunnlag fra 1 Kor 15:28, Kol 1:20 og Fil 2:9-11:

"Men når alt er han underlagt, skal òg Sonen sjølv gje seg inn under Gud som har lagt alt under han, og Gud skal vera alt i alle." 1 Kor 15:28

"Og ved ham forsone alle ting med seg selv, alt i himmelen og på jorden, da han skapte fred ved hans blod, på korset." Kol 1:20

"Derfor har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham navnet over alle navn, for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge bekjenne: Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!" Fil 2:9-11

Selve navnet apokatastasis er gresk for gjenopprettelse, men fungerer i teologien som en forkortelse av begrepet apokatastasis panton (alle tings gjenopprettelse). Blant Bibelens greske kanoniske skrifter forekommer ordet kun i apostlenes gjerninger 3:21. Ordet finnes også i Filipevangeliet, et av de apokryfe evangeliene, men det er uvisst hvilket omfang det har her.