Arfan Bhatti

Arfan Bhatti
FødtArfan Qadeer Bhatti
9. aug. 1977Rediger på Wikidata (47 år)
EktefelleMargrethe Salvesen (–2011)[1]
NasjonalitetNorge
Medlem avYoung Guns
Dømt forVold,[2] pengeutpressing[3]

Arfan Qadeer Bhatti (født 1977) er en norsk islamist, kjent for å ha medvirket til skudd mot synagogen i Oslo i september 2006. Han ble i 2008 dømt for psykisk medvirkning til skadeverk på synagogen, men frikjent for tiltalepunktet om terrorplanlegging.[4]

I januar 2023 siktet norsk politi Bhatti for medvirkning til grov terror etter masseskytingen i Oslo i 2022.

Bakgrunn

Bhatti er født og oppvokst i Norge med foreldre av pakistansk opphav. Han var 13 år da han for første gang ble tatt for kriminalitet, han ble tidlig i tenårene knyttet til ungdomsgjengen Young Guns i Oslo.[5] I 1994 ble han tatt for å ha knivstukket en butikkeier.[6] Han ble frifunnet for trusler, men dømt for vold mot politiet i 1997.

1998–2006

I 1998 ble Bhatti idømt sikring for å ha skutt en person under et torpedo-oppdrag.[7] Etter å ha sonet ferdig straffen, uteble han fra en permisjon fra sikringsdommen i 2001, og oppholdt seg i Pakistan. Senere i 2001 ble han arrestert i Oslo, og ble tilbakeført til soning av sikringsdommen. I tillegg prøvde påtalemyndigheten i ettertid å idømme Bhatti lengre forvaring knyttet til dommen fra 1998. Dette lyktes de ikke med, da Høyesterett avslo kravet. Den fornærmede i 1998-saken ble funnet drept i Sverige samme år i forbindelse med et torpedo-oppdrag. På denne tiden var Bhatti i Pakistan[trenger referanse].

Under rettssaken der politiet prøvde å få forlenget forvaringsdommen var det rettspsykiater Berthold Grünfeld som foretok diagnosen av Bhatti. Han konkluderte at Bhatti led av en såkalt dyssosial personlighetsforstyrrelse.[8]

Under oppholdet i Pakistan ble Bhatti religiøs, da han kom ut av fengselet i 2002 ytret han støtte til Osama bin Laden og hans terrornettverk. Han ble samtidig gift og fikk to barn med sin kone fra Pakistan. I et intervju med Dagbladet uttalte Bhatti at «vi ønsker at Norge en dag blir en islamsk nasjon og bli styrt etter Sharia-lover.»[9]

I 2004 ble Bhatti offentlig ettersøkt i Norge med bilde i en rekke medier. Han var først mistenkt for drapet på Sandaker i februar 2004, en sak han fort ble sjekket ut fra. Drapet var koblet til en feide mellom A-gjengen og B-gjengen i Oslo. Disse gjengene er en etterfølger av Young Guns som ikke eksisterte lenger i 2004. Bhatti hevdet han ikke hørte til noen av gjengene, og at han ikke hadde noe uoppgjort med B-gjengen. Senere på året ble han mistenkt for et drapsforsøk på Sognsvann, og ble tilslutt pågrepet i september 2004. Etter en tid i varetekt ble han frifunnet for Sognsvannsforholdet.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) begynte overvåking av Bhatti i juli 2006 etter en rapport fra Tyskland om at de hadde funnet en manual for et panservernsystem i bilen hans. Tysk politi var redd for at han var knyttet opp mot en terrorhandling rettet mot fotball-VM. Tyskland hadde ikke nok bevis til å arrestere ham, og han reiste og besøkte Princ Dobroshi, som han kjente fra fengselsopphold i Norge, i Kosovo. Etter dette reiste han til Norge, og PST påbegynte både telefon- og romavlytting av Bhatti.

Skuddene mot synagogen i 2006

Natt til 17. september 2006, ble Det mosaiske trossamfunnets synagoge beskutt i Oslo. Bhatti ble pågrepet den 23. september og tiltalt, og satt i varetekt fram til rettssaken i 2008, tiltalt for planlegging av terrorisme. Da Bhatti ble varetektsfengslet, ble han satt i isolasjon og gikk først til normal soning etter 14 måneder.[10] Amnesty International er blant organisasjonene som har uttalt seg sterkt negativt om dette og sidestilt det med tortur.[11]

Bhatti hevdet at skytingen mot synagogen ikke kunne anses som terrorisme. Han var i tillegg tiltalt for planlegging av angrep på den amerikanske ambassaden i Oslo. Samtalen der han snakker om å kaste granater mot ambassaden skjedde i august 2006.

Bhatti har innrømmet at han sto bak en skyteepisode mot en enebolig i Asker som ledd i et pengeinnkrevingsoppdrag fra T5PC-topper. Imidlertid var saksforholdene omkring denne saken ikke av en art som førte til at Bhatti ble domfelt.[12] [13]

I 2008 ble Bhatti funnet skyldig i å ha medvirket til å skyte mot synagogen, men ble frifunnet for brudd på paragraf 147 i straffeloven om terrorhandlinger.[14] Bhatti ble også funnet skyldig blant annet i medvirkning til et drapsforsøk på Kolsås i Bærum i 2006.[14] I ankesaken i Borgarting lagmannsrett i 2009 ble han også frifunnet for drapsforsøket på Kolsås.[trenger referanse]

Mohammedkarikaturene (2011)

Etter at en veibombe drepte fire norske soldater i juni 2010 uttalte Bhatti til Verdens Gang: «Norske soldater er terrorister. De må regne med å bli drept.»[15]

I november 2011 ble Arfan Bhatti anmeldt for trusler av TV 2 etter at han truet en TV 2-fotograf på vei ut fra en rettssak mot tre menn som står tiltalt for å ha planlagt terror mot Jyllands-Posten pga. Mohammedkarikaturene. Politiet utstedte deretter forbud for Bhatti mot å oppsøke den angjeldende fotografen og TV2 sine lokaler.[16]

Støtte til Osama bin Laden (2012)

Den 20. januar 2012 holdt Bhatti en appell utenfor Stortinget med krav om at norske soldater trekkes ut av Afghanistan. «Hvis ikke må det norske folk være klar over at deres sikkerhet fortsatt vil være truet» uttalte han.[4] Protesten samlet kun rundt 35 deltagere, men var gjenstand for omfattende mediaoppmerksomhet[17]

21. september 2012 var Arfan Bhatti en av lederne for en demonstrasjon på drøyt 100 personer som protesterte mot en omstridt amerikansk YouTube-film om profeten Muhammed utenfor den amerikanske ambassaden i Oslo. Demonstrantene hyllet Osama bin Laden.[18] Bhatti er blitt betegnet som en av lederpersonene i den ekstreme islamistiske grupperingen Ansar-Al-Islam som under navnet Profetens Ummah sto bak demonstrasjonen.[19]

Det ble meldt om at Bhatti i slutten av 2012 reiste til Pakistan. I ettertid har det vist seg at han har holdt til med opprørere i landet. Det kom også bilder av en bevæpnet Bhatti, noe han selv la ut på Facebook.[20][21]

Bhatti forsvant 7. januar 2013. Høsten samme år opplyste PST at han satt i fengsel i Pakistan.[22][23][24] 14. januar 2015 ble Bhatti pågrepet av politiet på Gardermoen etter at han kom med et fly fra Pakistan.[25]

Masseskytingen i Oslo i 2022

Utdypende artikkel: Masseskytingen i Oslo 2022

Den 21. september 2022 ble Arfan Bhatti internasjonalt etterlyst av norsk politi. Bakgrunnen var hans kontakt med den siktede Zaniar Matapour (f. 1979) som utførte masseskytingen i Oslo den 25. juni 2022. Hendelsen var rettet mot LHBT+-personer og førte til at Oslo Pride-markeringen i 2022 ble avlyst.[26]

Zaniar Matapour som utførte masseskytingen i Oslo den 25. juni 2022, fotografert inne på den tyrkiske restauranten «Istanbul» i Trondheimsveien. Bhatti er siktet for medvirkning.
Foto av overvåkningskamera (24. juni 2023 kl. 16:10)

Telefonnummeret til Arfan Bhatti ble funnet i klærne til Matapour under pågripelsen. Flere islamister var involvert,[27] og PST ble varslet av etterretningstjenesten om et «nært forestående» terrorangrep den 20. juni, fem dager før skytingen.[28][29]

Bhatti er en av tre personer som er siktet for medvirkning til skyteepisoden.[30] De tre andre er Aisha Shezadi Kausar, og en mann på henholdsvis 36 og 47 år. Den 14. juni la han ut et bilde av et brennende regnbueflagg på sin Facebook-profil, sammen med et sitat fra Hadith som oppfordrer til drap på homofile. Dette sitatet er blitt brukt som grunnlag for dødsstraff for homofili i islam.[31] Tabuet rundt likekjønnet sex har sitt utgangspunkt i fortellingen om Lot som finnes både i Det gamle testamente og i Koranen. Lot bodde i byen Sodoma, og denne byen ble ifølge fortellingen ødelagt (sammen med Gomorra) i en guddommelig straffeaksjon for seksuelle avvik (parafili, homofili og zoofili), fremmedfrykt og manglende gjestfrihet.[32]

Bhatti hadde oppholdt seg i Pakistan siden 8. juni 2022, og norsk politi ba om bistand fra pakistansk politi til å lokalisere og pågripe ham.[33] Den 26. september 2022 ble Bhatti anholdt av pakistansk sikkerhetspoliti, og ført til et fengsel i Gujrat i provinsen Punjab.[34]

Den 21. januar 2023 ble Bhatti siktet av Oslo politidistrikt for brudd på fire paragrafer i straffeloven: § 132 (medvirkning til grove terrorhandlinger), § 275 (medvirkning til drap og drapsforsøk), § 133, første ledd (terrorforbund) og § 279 (drapsforbund).[26]

Under en høring 16. mai 2023 fremmet Bhattis pakistanske forsvarer, Zia Ur Rehman, en søknad om at han løslates mot kausjon. Kausjonsbegjæringen ble bekreftet av Bhattis norske advokat John Christian Elden den 15. mai.[35][36]

Bhatti har flere ganger nektet å la seg utlevere, fordi det ikke finnes noen utleveringavtale med Norge.[37] Den 15. februar 2024 vedtok Pakistans regjering, etter forespørsel fra innenriksdepartementet, at Bhatti kan utleveres.[38]

Den 3. april 2024 ble Bhatti overført til Norge og overført til Kongsvinger fengsel for varetektsfengsling.[39]

Rettssaken mot Matapour startet i Oslo tingrett 12. mars 2024.[40]

Forholdet til Solbrække

Den 4. juli 2022 ble det kjent at Bhatti hadde et forhold til journalisten Karianne Solbrække (f. 1972) på 2000-tallet. Solbrække ble i september 2016 nyhetsredaktør for TV 2 og flere medier utfordret hennes habilitet i pressedekning av Bhattis rolle i saken, deriblant Aftenpostens Frank Rossavik (f. 1965).[41] Sjefredaktør i TV 2, Olav Terjeson Sandnes (f. 1972), uttalte at Solbrække ble vurdert som habil i saker som omhandler Arfan Bhatti. Han viste til at relasjonen lå langt tilbake i tid.[42]

Politiets sikkerhetstjeneste varslet i 2006 TV2 om forholdet mellom Solbrække og Bhatti. Forholdet var også kjent for ledere ved Oslo politidistrikt som derfor var forsiktige med å dele informasjon med Solbrække.[43]

Referanser

  1. ^ Erlend Ofte Arntsen, Øyvind Nordahl Næss, «– Det gjør vondt når datteren min får høre at de andre barna tror mamma er en terrorist», utgitt 5. juni 2015, besøkt 21. august 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Bhatti ble dømt for vold mot kona». Nettavisen. 8. januar 2016. 
  3. ^ «Full krangel: – En islamist med et langt rulleblad får ingen sympati av meg». Avisa Oslo. 26. januar 2021. 
  4. ^ a b Dagbladet (20. januar 2012): – Dette er ikke en trussel, men en advarsel til deres eget beste, hentet 20. januar 2012
  5. ^ Dagsavisen.no: FAKTA om Shahid Rasool Arkivert 10. desember 2008 hos Wayback Machine.
  6. ^ Gro Rognmo (24. april 2008). «– Mangler evne til å føle skyld». Dagbladet. Besøkt 23. september 2012. 
  7. ^ VG, 12. desember 2003: Frikjent etter 9 mnd. i varetekt
  8. ^ Brenna, Jarle G. med flere (3. juni 2008). «Bhatti er nærmest umulig å behandle». vg.no. Besøkt 2. oktober 2016. 
  9. ^ Gunnar Hultgreen (2. februar 2012). «Dagbladet – Vi vil at Norge skal bli en islamsk nasjon styrt etter Sharia-lover». Dagbladet. Arkivert fra originalen 29. mai 2017. Besøkt 23. september 2022. 
  10. ^ «Nettavisen 10. november 2007 – Isolasjon gir næring til hat». Arkivert fra originalen 27. februar 2008. Besøkt 19. november 2011. 
  11. ^ VG 3. september 2007, Amnesty: – Et grovt overtramp
  12. ^ Grethe Kielland Jenssen og Charlotte Haarvik Sande (1. juli 2009). «Bhatti pågrepet igjen». NRK. Besøkt 23. september 2012. 
  13. ^ Jørgen Berge (12. juni 2009). «Opphever dommen mot Bhatti». Nettavisen. Arkivert fra originalen 27. november 2010. Besøkt 23. september 2012. 
  14. ^ a b Aftenposten.no, 3. juni 2008: Bhatti frifunnet for terror
  15. ^ Verdens Gang – Hyller soldatdrapene på Facebook
  16. ^ Dagbladet 22. november 2011: Arfan Bhatti får ikke nærme seg TV 2s lokaler
  17. ^ Aftenposten – Blant de mest rabiate muslimene vi har i Norge
  18. ^ Kristine Hirsti m.fl: Verden trenger en ny Osama bin Laden NRK, 21. september 2012
  19. ^ Marte Michelet: Bhatti Boys Dagbladet, 25. september 2012
  20. ^ «Her poserer Arfan Bhatti med våpen». Dagbladet. Dagbladet. 7. november 2012. Besøkt 7. oktober 2013. 
  21. ^ «Viser bilder av bevæpnet Bhatti». NRK. NRK. 7. november 2012. Besøkt 7. oktober 2013. 
  22. ^ Dagbladet, 25 jan 2013, Han er trolig tatt av pakistansk etterretning
  23. ^ Dagbladet 9. april 2013, Pågrepet av pakistansk etterretning, holdes på hemmelig sted
  24. ^ – Kan ikke motta hjelp fra vantro – Dagbladet, 6. oktober 2013
  25. ^ Arfan Bhatti pågrepet på Gardermoen. tv2.no (14. januar 2015)
  26. ^ a b Christine Svendsen og Olav Døvik (21. januar 2023). «Arfan Bhatti siktet for medvirkning til grov terror». NRK. Arkivert fra originalen 21. januar 2023. Besøkt 21. januar 2023. 
  27. ^ Julia Kirsebom Thommessen, Runar Henriksen Jørstad og Øyvind Bye Skille (21. mai 2023). «Sporene politiet mener Bhatti kobles til terroren med». nrk.no. 
  28. ^ Amalie Bernhus Årtun, Marita Solheim, Sunniva Grimstad Hestenes, Andreas Krantz, Mathias Revheim-Rafaelsen, Simon Solheim, Ninnie Therese Rogne Nilsen, Jenny Dahl Bakken, Maria Madeleine Knutsen, Håkon Benjaminsen, Anne Skifjeld:Skyting ved utested i Oslo sentrum – siktede hadde to uregistrerte våpen, nrk.no, 25. juni 2022 kl. 01:24, oppdatert 27. juni 2022 kl. 05:08
  29. ^ Olav Døvik, Christine Svendsen, Sverre Holm-Nilsen, Martin H. W. Zondag, Ingrid Emilie Waaler: Nye opplysninger om terrorvarsel: E-tjenesten mente angrepet var «nært forestående», nrk.no, 2. juni kl. 16:13, oppdatert kl. 21:20
  30. ^ Politiet etterlyser Arfan Bhatti i forbindelse med masseskytingen i Oslo, nrk.no, 23. september 2022 kl. 10:15, oppdatert kl. 18:11
  31. ^ Arfan Bhatti la ut sitater om drap på homofile på Facebook, nrk.no, 25. juni 2022 kl. 20:55, oppdatert 36. juni 2022 kl. 7:22
  32. ^ Sylo Taraku: Har Vesten eksportert intoleransen overfor homofile til islam?, Aftenposten, 22. juni 2021 kl. 20:00
  33. ^ NRK erfarer: Politiet forsøkte å få Arfan Bhatti pågrepet i Pakistan, nrk.no, 23. september 2022, kl. 13:40
  34. ^ Politiet undersøker opplysninger om Bhatti-pågripelse, nrk.no, 26. september 2022 kl. 11:36
  35. ^ Julia Kirsebom Thommessen, Atta Ansari, Waqar Gillani, Olav Døvik, Sverre Holm-Nilsen, Ole Reinert Omvik, Amund Rotbakken-Gundersen: NRK erfarer: Dommeren vil ha mer informasjon fra Norge før Bhatti-utlevering, nrk.no, 16. mai 2023 11:43, oppdatert 23:44
  36. ^ Ole Reinert Omvik, Atta Ansari, Julia Kirsebom Thommessen: Elden: Bhatti kan bli løslatt fra varetekt tirsdag, nrk.no, 15. mai 2023 kl. 22:58, oppdatert 16. mai 2023 kl. 18:35
  37. ^ Atta Ansari, Mette Kristensen: Rettsforviklinger i Bhatti-saken: Motsetter seg utlevering til Norge, nrk.no, 13. juni 2023 kl. 19:10
  38. ^ Sverre Holm-Nilsen, Atta Ansari, Christine Svendsen: Terrorsiktede Arfan Bhatti kan utleveres til Norge, nrk.no, 15. februar 2024 kl. 17:58
  39. ^ Synne Sørenes, Hedda Kurseth, Julia Kirsebom Thommessen, Ismail Burak Akkan, Olav Rønneberg, Lars Os: Arfan Bhatti har landet i Norge, nrk.no, 3. mai 2024 kl 18:33, oppdatert kl 23:01
  40. ^ Thommessen, Julia Kirsebom (12. mars 2024). «Zaniar Matapour møter retten for pride-angrepet – rettssaken sendes direkte». NRK. Besøkt 12. mars 2024. 
  41. ^ «Arfan Bhatti er så spesiell at TV 2s nyhetsredaktør burde vært erklært inhabil». aftenposten.no. 4. juli 2022. Besøkt 26. juli 2022. 
  42. ^ «TV 2s nyhetsredaktør har hatt et forhold til Arfan Bhatti: – Ikke inhabil, sier TV 2-sjefen». aftenposten.no. 4. juli 2022. Besøkt 26. juli 2022. 
  43. ^ «Tidligere polititopp om krimjournalistens Bhatti-romanse: –Jeg tok forbehold da jeg snakket med henne om andre saker». Kampanje. 9. juli 2022. Besøkt 28. juli 2022. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Arfan_Bhatti&oldid=24439484»