Arne Bergsgård

Arne Bergsgård
Født		18. apr. 1886[1] Vestre Slidre
Død		18. juni 1954 (68 år) Trondheim
Beskjeftigelse		Historiker
Embete		Vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1945–1949, Sør-Trøndelag valgdistrikt, 1945–1949)
Nasjonalitet		Norge
Medlem av		Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (1926–) Det Norske Videnskaps-Akademi (1938–)
Utmerkelser		Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1951) St. Olavs Orden (1950)

Arne Bergsgård (født 18. april 1886 i Vestre Slidre, død 18. juni 1954) var en norsk historiker og pedagog.

Arne Bergsgård var sønn av Asle Bergsgård (f. 1850) og Ingeborg Thune (f. 1866). Faren stammet fra en bondeslekt i Ål i Hallingdal, og var ved sønnens fødsel amtsskolebestyrer i Valdres. Moren kom fra Valdres og var datter av stortingsmannen Nils Trondsen Thune og søster til stortingsmannen Helge Thune og fylkesmannen Nils Nilsen Thune. Arne Bergsgård ble i 1922 gift med Unni Norman Engh, men hun døde allerede i 1925. De fikk en sønn, Unnleiv Bergsgård, i 1925.

Farens skole gikk på omgang i bygdene i Valdres, derfor kom familien til å flytte mye. Men han regnet seg alltid som vangsgjerding, enda han flyttet til Fredrikstad da han var 13 år gammel. Her var han elev ved Fredrikstad høyere skole og tok examen artium i 1904. Fredrikstad fant han «åndlaus, materialistisk og unorsk», og det var her han begynte å skrive nynorsk og ble målmann.

I 1910 tok han filologisk embetseksamen med historie som hovedfag, og virket deretter som lærer i noen år, 1911–14 i Volda og 1914–22 ved Stord offentlege lærarskule. I 1922 ble han utnevnt til dosent i historie ved Norges lærerhøyskole i Trondheim, og i 1935 ble han professor. 1936–53 var han også skolens rektor.

Som student utga Bergsgård i 1908 en litteraturhistorisk avhandling om Nicolai Wergeland i serien «Småskrifter fra Det litteraturhistoriske seminar». Han fullførte i 1910 embetseksamen, med hovedfag i historie. Oppgaven handlet om Nicolai Wergeland, og representerte en forlengelse av 1908-teksten. I 1911 fullførte han praktisk-pedagogisk eksamen. Mens han arbeidet i Volda og på Stord publiserte han en del artikler og kortere tekster. 1920–21 foretok han et studieopphold i Frankrike. Resultatet av reisen ble avhandlingen om Stat og kyrkje i strid om skulen i Frankrike, samt en artikkel om den konfesjonsløse moralopplæring i Frankrike i Norsk pedagogisk tidsskrift i 1925. I 1933 tok han doktorgraden på tobindsverket Ole Gabriel Ueland og bondepolitikken. Samme året skrev han Venstres historie sammen med Jacob S. Worm-Müller og Bernt A. Nissen i bestillingsverket Venstre i Norge til Venstres 50-årsjubileum. Boken er ikke helt upartisk; i en anmeldelse heter det at den er «skrevet av venstremenn for venstremenn».^[2] I 1940 utga han en bok om A. O. Vinje, Aasmund Vinje: norsk nasjonal konservatisme. Under andre verdenskrig skrev han om Riksforsamlingen på Eidsvoll i Året 1814. En samlet oversikt over norsk historie fra 1814 til 1940 ga han i den posthume Frå 17. mai til 9. april (1958). I 1946 behandlet han spørsmål om nasjonal identitet i boka Nasjonaliteten i europeisk historie.

Bergsgård var blitt målmann som gymnasiast i Fredrikstad, og var som student aktiv i studentmållaget i Oslo. Siden hadde han styreverv i Trønderlaget og i Noregs Mållag. Bergsgård ønsket seg et felles skriftspråk for hele det norske folket. Derfor ble han i 1934 medlem av rettskrvningsnevnden som utarbeidet rettskrivningen av 1938. Bergsgård var nå blitt en overbevist tilhenger av samnorsk - som et middel for språklig samling i Norge. Han ble derfor anklaget for å "svikte nynorsken" av enkelte, men forsvarte alltid denne posisjonen. Han hadde selv forlatt det såkalte i-målet til fordel for a-målet i ungdommen, med en overbevisning om at dette måtte til for å sikre nynorsken større utbredelse.

Bergsgård hadde styreverv i Studentmållaget i Oslo, i Trønderlaget, Bondeungdomslaget, Noregs Mållag og i Venstre. Han var dessuten medlem av Forskningsrådet og Det vitenskapelige forskningsfond. I tre år satt han i kommunestyret i Strinda, og 1946–49 var han vararepresentant til Stortinget. Bergsgård var medlem av Undersøkelseskommisjonen av 1945, inntil han høsten 1946 ba seg fritatt for vervet fordi han var hardt belastet med andre verv og oppgaver. Han hadde da skrevet en omfattende fremstilling av Norges utenriks- og sikkerhetspolitikk før 1940. Fra 1926 var han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Han var formann for selskapets humanistiske klasse fra 1935 og visepreses fra 1949. Fra 1938 var han medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.

• Nicolai Wergeland: litteraturhistorisk studie (1908)
• Ole Gabriel Ueland og bondepolitikken (1932)
• Venstre i Norge (med Jacob S. Worm-Müller og Bernt A. Nissen, 1933)
• Aasmund Vinje: norsk nasjonal konservatisme (1940)
• Nasjonaliteten i europeisk historie (1946)
• Frå 17. mai til 9. april (1958)

• Brev frå 1814 Historisk tidsskrift 1927-29 28: 114-117
• Spørsmålet um folkesuveræniteten i 1814 Historisk tidsskrift 1927-29 28: 225-267
• Statsrådsaka i hennar fyrste fase Historisk tidsskrift 1940-42 32: 205-258
• Valadressene til Christian Frederik Historisk tidsskrift 1943-46 33: 1-41
• Løvenskiolds dagbok frå riksforsamlinga på Eidsvoll, og Løvenskiolds valtings-tale i 1814 Historisk tidsskrift 1943-46 33: 42-63
• Nokre brev om Noreg i 1814 Historisk tidsskrift 1954-56 37: 41-48

• Asbjørn Øverås: Frå virke og vitskap. Oslo: Aschehoug, 1956.

• (no) Arne Bergsgård hos Stortinget
• (no) Arne Bergsgård i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
• (no) Publikasjoner av Arne Bergsgård i BIBSYS
• (no) Arne Bergsgårds private arkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket