Arngrim på Bolm

Arngrim på Bolm var en legendarisk norrøn berserk som omtales blant annet i den mytiske Hervors saga. Arngrim var far til Angantyr og stamfar til den svenske kongeslekten Munsöætten. Kildene til dette er usikre.

Historien om Arngrim er en del av Tyrvingsyklusen - historien om det magiske sverdet Tyrving (Tyrfing). Svafrlame (norrønt: Svafrlami), kongen av Gardarike, overrasket en gang de to dvergene Dvalin og Dulin, men lot dem beholde livet mot at de smidde et sverd til ham som skar jern like godt som tøy, som ikke rustet, og som ga seier i krig og tvekamp til den som svingte det. På avtalt tid kom Svafrlame tilbake og hentet sverdet. Dvergene ga ham sverdet, men i det de skulle lukke seg inn i steinen svor de på at sverdet skulle bli en manns bane hver gang det ble trukket av sliren, det skulle utføre tre store nidingsverk, og det skulle bli Svafrlames bane^[1].

Berserken Arngrim som herjet i Østerled, kom i kamp med Svafrlame. Arngrim hogg armen av Svafrlame og tok sverdet Tyrving fra ham og drepte ham med det. Han tok stort bytte og bortførte kongens datter Eyfura og dro hjem til garden sin på øya Bolm. Med Eyfora fikk Arngrim tolv sønner. Den eldste var Angantyr, den nest eldste var Hjørvard som fridde til sveakongen Yngves datter Ingeborg^[2]. Ingeborg sa nei og foretrakk en av kongens hirdmenn, Hjalmar den hugstore. Hjørvard utfordret Hjalmar til duell på Samsø hvor alle de tolv kjempene ble drept. Før han døde rakk Angantyr å gi Hjalmar banesår med Tyrving.

Kildene til stamtavlen for Munsöætten er uklare og motstridende. Angantyrs datter Hervor var gift med Höfund og hadde sønnene Heidrek og Angantyr. Heidrek omtales som konge i Reidgotaland (goternes land) og har - ut fra etymologisk likhet - blitt oppfattet som østgoterkongen Ermanarik som døde i 376. Heidrek hadde sønnene Angantyr og Hlod. Hlod skal ha blitt drept i kamp mot sin bror da han ledet en hunnerhær mot goterne.

Heidrek skal ha vært oldefar til Ivar Vidfamne, konge i Svitjod fra 655 til 695^[3].