Arno Esch
| Arno Esch | |||
|---|---|---|---|
 Minnetavle i Rostock | |||
| Født | 6. feb. 1928[1] Klaipėda[2] | ||
| Død | 24. juli 1951[1] (23 år) Lubjanka | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Utdannet ved | Universität Rostock | ||
| Parti | Liberal-Demokratische Partei Deutschlands | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Donskoj-gravlunden | ||
Arno Esch (født 6. februar 1928 i Memel, henrettet 24. juli 1951 i Moskva) var en tysk student, pasifist og liberal politiker i DDR. Han ble henrettet i Sovjetunionen i 1951.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Esch flyktet med sin familie til Mecklenburg i 1944. I 1946 begynte han å studere jus ved universitetet i Rostock, og ble medlem av Liberal-Demokratische Partei Deutschlands (LDPD). Som ungdomssekretær i LDPD ytret han seg kritisk til kommunistenes krav på en lederrolle. I 1949 ble han innvalgt i sentralstyret i LDPD, og medvirket i utformingen av partiets program.
Esch var pasifist, og gikk inn for retten til militærnekting. I en artikkel i Norddeutsche Zeitung gikk han inn for en sosialt orientert liberalisme, maktfordeling, borgerrettigheter og avskaffelse av dødsstraffen. Et av hans utsagn som vekket mest oppsikt var
Ein liberaler Chinese steht mir näher als ein deutscher Kommunist.
norsk: en liberal kineser står meg mer nær enn en tysk kommunist
I august 1949 kom han i søkelyset til Sozialistische Einheitspartei Deutschlands, som mente å se en fare i ham. 18. oktober samme år ble han og 12 andre liberale politikere fra Mecklenburg arrestert. I juli 1950 ble han dømt til døden av et sovjetisk militærtribunal, anklaget for «spionasje» og for å ha dannet en «kontrarevolusjonær organisasjon». Han ble deretter sendt til Moskva, der han i 1951 igjen ble dømt til døden og skutt 24. juli samme år i KGB-hovedkvarteret Lubjanka, 23 år gammel.
Han ble rehabilitert av sovjetisk høyesterett i 1990, et år før Sovjetunionens sammenbrudd.
Arno-Esch-Stiftung, en FDP-tilknyttet stiftelse i Mecklenburg-Vorpommern, er oppkalt etter ham. Det samme er Arno Esch-prisen, som deles ut av Verband Liberaler Akademiker. Det står videre en minnetavle ved universitetet i Rostock.
Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte å være blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Horst Köpke, Friedrich-Franz Wiese: Mein Vaterland ist die Freiheit: Das Schicksal des Studenten Arno Esch. Rostock, Hinstorff, 1990, ISBN 3-356-00373-9
- Hartwig Bernitt, Friedrich-Franz Wiese: Arno Esch: Eine Dokumentation. Verband Ehemaliger Rostocker Studenten (VERS), Danneberg/Elbe 1994
- Thomas Ammer: Universität zwischen Demokratie und Diktatur: Ein Beitrag zur Nachkriegsgeschichte der Universität Rostock. Verlag Wissenschaft und Politik, Köln 1969
- Hermann Marx: Liberale Studenten im Widerstand. Liberaler Studentenbund Deutschlands, Bonn o.J.
- Waldemar Krönig, Klaus-Dieter Müller: Anpassung, Widerstand, Verfolgung: Hochschule und Studenten in der SBZ und DDR 1945-1961. Verlag Wissenschaft und Politik, Köln 1994, ISBN 3-8046-8806-3
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Verk av og om Arno Esch i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket