Arthur Schnitzler

Arthur Schnitzler
Født15. mai 1862[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wien[5][6]
Død21. okt. 1931[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (69 år)
Wien[7][6]
BeskjeftigelseSkribent, dramatiker, medisinsk forfatter, manusforfatter, psykiater, romanforfatter Rediger på Wikidata
Akademisk gradDr.med. (1885–) (utdannet ved: Universitetet i Wien)
Utdannet vedUniversitetet i Wien (studieretning: medisin)
Akademisches Gymnasium (18711871)
EktefelleOlga Schnitzler (19031921) (avslutningsårsak: skilsmisse)[8]
Partner(e)Clara Katharina Pollaczek
FarJohann Schnitzler
SøskenJulius Schnitzler
Gisela Hajek
BarnHeinrich Schnitzler (mor: Olga Schnitzler)
Lili Schnitzler (mor: Olga Schnitzler)
Paul Schnitzler (mor: Maria Reinhard)
NasjonalitetKeiserdømmet Østerrike (18621867)
Cisleithania (18671918)
Østerrike (19181931)
GravlagtDen gamle jødiske gravlund på Wiener Zentralfriedhof[9]
UtmerkelserBauernfeld-prisen (1899)
Franz-Grillparzer-Preis (1908) (for verk: Zwischenspiel)
Raimund Award
Signatur
Arthur Schnitzlers signatur

Arthur Schnitzler (født 15. mai 1862, død 21. oktober 1931) var en østerriksk lege og forfatter. Han ble født Wien, hvor han også studerte medisin og arbeidet som lege. Men han sluttet som lege for å skrive, og er kjent for å ha skrevet bøker med svært direkte språk om seksuelle emner. Han skrev en rekke skuespill og noveller, mest kjent er trolig Drømmenovelle (Traumnovelle) fra 1925 som ble grunnlaget for Stanley Kubricks film Eyes Wide Shut.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Arthur-Schnitzler, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 30386, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Шницлер Артур, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ marriage registry of the Jewish Community of Vienna, avsnitt, vers eller paragraf 34, registration district Währinger Tempel, bind 1903[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ BillionGraves, BillionGraves grave ID 43735588[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Fausto Cercignani, Studia schnitzleriana, Alessandria, Edizioni dell'Orso, 1991.
  • Giuseppe Farese, Arthur Schnitzler. Ein Leben in Wien 1862-1931, Beck, München, 1999.
  • Jacques Le Rider, Arthur Schnitzler ou la Belle Époque viennoise. Dagmar C. G. Lorenz (ed.), A Companion to the Works of Arthur Schnitzler, Rochester (N.Y.), Camden House, 2003.
  • Theodor Reik, Arthur Schnitzler als Psychologe, Minden, 1913.
  • Ulrich Weinzierl, Arthur Schnitzler. Lieben, Träumen, Sterben. S. Fischer, Frankfurt am Main, 1994.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]