Assistent

Assistent er en tittel med ulik bruk.

I den norske statsforvaltningen var assistent i første del av 1900-tallet en saksbehandlertittel plassert under fullmektig. I departementene ble den tidligere stillingen kopist etterhvert erstattet av og delt i stillingene assistent og sekretær. I noen statlige virksomheter ble ikke tittelen sekretær brukt, og alle stillinger på saksbehandlernivå var betegnet enten assistent eller fullmektig, som begge kunne være inndelt i to (eller noen ganger tre) klasser. Assistent kan dermed omtrent være å sammenligne med de senere stillingene førstekonsulent og rådgiver. Stilling som assistent krevde som et minimum examen artium og ofte noe utdannelse utover dette. En assistent kunne ha embedseksamen (f.eks. cand.jur.), men det var ikke alltid et krav.

Innen akademia er betegnelsen brukt i tittelen vitenskapelig assistent, som i Norge historisk var en forskerstilling som en forsker ofte kunne ha i flere år mens vedkommende jobbet med sin egen doktorgrad. Det har senere blitt mer vanlig å kun ansette studenter og nyutdannede som vitenskapelige assistenter og bare for kortere perioder.^[1] I det tyskspråklige Europa er Wissenschaftlicher Assistent tradisjonelt den vanlige akademiske stillingen for en person med doktorgrad, men under professornivå, omtrent tilsvarende en norsk førsteamanuensis eller universitetslektor. I flere østeuropeiske land er betegnelsen assistent brukt tilsvarende.