Aud Trætteberg

Aud Trætteberg
Født		Aud Halmøy 1938
Beskjeftigelse		Ingeniør
Akademisk grad		Dr.ing.
Utdannet ved		Norges tekniske høgskole
Nasjonalitet		Norge
Medlem av		Norsk Kvinnesaksforening

Aud Trætteberg (født 1938; født Halmøy)^[1] er en norsk sivilingeniør, materialteknolog, forsker, næringslivsleder og kvinnesaksforkjemper. Hun var sentral innen norsk sementforskning ved NTH i 1970-årene og arbeidet senere i direktørstillinger i Norges Industriforbund og Norcem. Hun var medlem av flere statlige styrer og utvalg. Hun var leder i Trondhjems Kvinnesaksforening (1976–1980) og medlem av landsstyret og arbeidsutvalget i Norsk Kvinnesaksforening.

Hun ble utdannet sivilingeniør ved Norges tekniske høgskole (NTH; nå NTNU) i 1962, spesialiserte seg i materialteknologi og ble lic.techn. ved NTH i 1971.^[a] Hun arbeidet med sementforskning, på den tiden et svært mannsdominert fagområde.^[2] Selv uttalte hun om sitt arbeid innen et svært mannsdominert fag at «jeg har alltid kledd meg i grått for minst mulig å fremstå som kjønn».^[3] Hun var i 1960- og 1970-årene forsker ved Institutt for silikat- og høytemperaturkjemi ved NTH. I 1979 ble hun direktør og avdelingsleder i Norges Industriforbund, der hun jobbet med forsknings- og energispørsmål, blant annet petroleumsindustrien, og var en av få kvinner med høye stillinger innen norsk industri.^[3][4][5] Hun flyttet til Oslo da hun begynte i Norges Industriforbund. Fra 1984 var hun forskningssjef i Norcem. Hun figurerte i pressen rundt 1990 da hun var søker til noen topplederstillinger i staten, blant annet som vegdirektør og toppsjef i Distriktenes utbyggingsfond (nå Innovasjon Norge).^[6][7]

Hun var engasjert i Norsk Kvinnesaksforening (NKF), der hun var styremedlem (fra 1975) og leder (1976–1980) i et av NKFs største og eldste lokallag, Trondhjems Kvinnesaksforening. Hun var landsstyremedlem i NKF fra 1976 og medlem av det nasjonale arbeidsutvalget (sentralstyret) i NKF fra 1979.^{[2][8][9][10][11][12]} Hun representerte NKF på Likestillingsrådets kontaktkonferanse i 1976.^[13] Trætteberg var en tydelig representant for NKFs likestillingslinje og profil som bred tverrpolitisk organisasjon med en forankring i det politiske sentrum, og uttalte i 1980:

Det er kvinnesaksforeningen som representerer kontinuiteten i arbeidet for likestilling mellom kvinner og menn. Vi har vært med i snart hundre år, og sitter inne med en bredere erfaring enn de nye kvinneorganisasjonene. Vi arbeider mer i det stille. De store aksjoner er ikke vår hovedarbeidsform [...] vi tror på langsiktig påvirkning gjennom kanaler som skole, arbeids- og næringsliv [...] [vi] snakker [ikke] så mye [om] feminisme i [vår] forening. Vi synes det blir for mye dyrking av det kvinnelige, en slags forherligelse av det ene kjønnet som kan skape unødige motsetningsforhold til menn. Vi legger oss på en mer moderat linje, vi forsøker heller å skaffe oss reell innflytelse. Vi er en liten forening, men mange av våre medlemmer sitter i viktige stillinger hvor de kan gjøre en innsats for kvinnesaken [...] vi er partipolitisk uavhengige, og samler medlemmer fra Høyre til SV. Det ekstremt radikale eller konservative finner man ikke i kvinnesaksforeningen. Vi er enige i de fleste saker som angår kvinner, det generelt politiske lar vi ligge.

Aud Trætteberg^[10]

I hennes ledertid foreslo Trondhjems Kvinnesaksforening i 1977 at NKF skulle endre navn for å tydeliggjøre at foreningen først og fremst står for likestilling. En del av bakgrunnen for forslaget var at begrepet kvinnesak ofte misforstås av personer utenfor kvinnesaksbevegelsen, som ikke er kjent med kvinnesaksbevegelsens liberale tradisjon og forståelse av kvinnesak som det samme som likestilling.^[14] Forslaget om navneendring fikk ikke tilslutning.^[15] Flertallet la vekt på at navnet er svært tradisjonsrikt, at det ikke er noen motsetning mellom kvinnesak og likestilling og at det er viktig å holde fast på kvinnesaksbevegelsens forståelse av begrepet.

Hun var medlem av flere offentlige utvalg og styrer. Hun ble oppnevnt i statsråd til medlem av Grunnforskningsutvalget i 1980 og Rådgivende komite for energiforskning, og var styremedlem i Statens teknologiske institutt.^[1] Hun var medlem av bedriftsforsamlingen i Norsk Jernverk.^[16]

Hun var partiløs, men stod i 1977 som undertegner av et opprop av partiløse velgere som støttet Arbeiderpartiet i valget det året.^[17]

Hun var gift med sivilingeniør og direktør i SINTEFs kyst- og havnelaboratorium Anton Trætteberg.^[18]

Faglige publikasjoner

• Ionebytningslikevekter mellom alkalifeltspat og alkaliklorid smelteblandinger, avhandling (lic.techn.), NTH, 1971
• Trætteberg T; Ramachandran VS (1974). «The microstructural and hardening behaviour of tricalcium silicate pastes in the presence of calcium chloride». Journal of applied chemistry and biotechnology, 24(3):157–170
• Trætteberg T; Grattan-Bellew PE (1975). «Hydration of 3CaO.Al2O3 and 3CaO.Al2O3 +] Gypsum With and Without CaCl2». Journal of the American Ceramic Society, 58(5–6):221–227
• Trætteberg T; Sereda JP (1976). «Strength of C3A paste containing gypsum and CaCl2». Cement and Concrete Research, 6(4):461–474
• The mechanism of chloride penetration in concrete, 1977
• Waste materials in the construction industry, 1977
• Frostvirkning i mørtel med silikatstøv, 1978
• Reaktivitet og styrkeutvikling i sement tilsatt silikatstøv, 1978
• Bauxite waste as an additive to cement, 1979
• Silikastøv i fabrikkbetong : vurdering av hydratasjonsforløp, 1979
• Volumstabilitet i blandingssementer med råjernslagg og silikastøv, 1981 (med Rolf Alstad)
• Karbonatisering i sement med slagg eller silikastøv, 1981 (med Inger Meland)

Annet

• «Sivilingeniører for industrien». Åttiårenes sivilingeniørutdanning. 1980. ISBN 8259522233.