Audun Eivindsson

Audun Eivindsson (død 3. november 1445) var norsk biskop og riksrådsmann. Han var en av de mest aktive biskopene i Stavanger noen gang.

Audun Eivindson var baccalaureus i kirkerett, og før han kom til Stavanger hadde han vært kongelig kapellan for kong Erik av Pommern, erkedegn i Oslo, korsbror i Oslo, prest i Spydeberg og prost i Eidsberg.

21. februar 1425 ble han innsatt som hjelpebiskop i Stavanger, da biskopen Håkon Ivarson ikke lengre kunne styre bispedømmet. 19. juni 1426 utnevnte paven Audun til biskop i Stavanger, men ikke før 18. mai 1427 ble Audun Eivindson formelt viet til biskop.

Seglmerket til biskop Audun har et værhode.

Etter at han ble biskop bidro Audun Eivindson til å øke inntektene til kannikene i domkapitlet. Audun forærte også kalker, bøker og messeklær til altrene i Domkirken. Han arrangerte også et prestemøte i Stavanger. På sin første visitas i bispedømmet fikk han mange til å gi gaver til kirken og seg personlig. At såpass mange ga bort jordegods på en visitasreise var helt uvanlig. Påminning om dårlig økonomi i kirken, kombinert med en svært pågående Audun må nesten ha vært en forutsetning for å kunne få dette til. Også senere fikk Audun samlet inn jordegods. I hovedsak er det godset han mottok og beholdt var i Agder, Dalane og sør på Jæren. Det han fikk i Ryfylke og Karmøy ga han videre. Det kan være at det passet best geografisk sammen med det jordegodset han hadde i arv fra sine foreldre, men det har også vært spekulert på at han opprinnelig var fra Østlandet.

I 1427 knyttet han vennskap med Eindrid Erlandson, som var sysselmann i Ryfylke og de drev handelsvirksomhet med Stettin og kanskje andre deler av Østersjøen. Det kan også være at byprivilegiene til Stavanger i 1425 var Auduns første store prosjekt da han kom til Stavanger. Han ønsket å drive handel, og mangel på privilegier var et problem.

Audun fikk oppgaver direkte fra paven og må således ha vært høyt aktet i den katolske kirken. I 1425 ble han utnevnt til apostolisk nuntius og generalkollektor av pavelige inntekter i Norge. I kirken i Norge hadde han rang etter erkebiskopen.

I 1431 ble biskop Audun tatt opp i minoritterordenens brorskap. Minoritterordenen var en orden stiftet av Frans av Assisi og medlemmene ble kalt gråbrødrene. Navnet fikk de etter fargen på deres klesplagg (kutter). Selv om Audun ble tatt opp i brorskapet gikk han ikke i kloster, men har nok forpliktet seg å leve i fattigdom. Hvor dypt dette stakk for Audun personlig vet vi ikke – samlet sett var nok Audun en de mest ærgjerrige biskopene en har hatt i Stavanger, både på egne og på vegne av de andre geistlige i bispedømmet. Han drev handel og kjøpte opp jordegods. I 1445 i Stavanger frasa biskop Audun seg likevel sin rett til gjestebud hos domkapitlet på Domkirkens vielsesfest og domkapitlet frafalt sin rett til gjestebud hos biskopen jul, påske og andre dager. Avtalen reduserer festlighet blant de geistlige i Stavanger. Hovedformålet kan ha vært å spare penger, men det kan også ha sammenheng med hans tilslutning til minoritterordenen, som krevde en enkel livsstil. Det er likevel lang tid mellom 1431 og 1445. Audun var stadig på reisefot med følgesvenner. Det var kostbart. Samtidig ga pestene stadige prisfall på eiendommer og lavere inntekter på utleie av gårder, – både for biskop og domkapitlet.

Sommeren 1431 ble Audun Eivindsson og ridderen Eindrid Erlandson tatt til fange av engelske sjørøvere på en reise til Danmark, men de var frie året etter. I 1438 fikk biskop Audun ros for sin hjelp mot de røvere, som hadde plyndret pavens utsending på reisen. Audun fikk sendt folk etter røverne med våpen og skip. De ble fakket og ført til Stavanger, hvor biskop Audun fikk dem halshugget.

Audun nevnes også i en del dokumenter i funksjon som riksråd. Han var med på kongevalg, fredsforhandlinger med Agmund Bolt og traktatforhandlinger med England.

Audun Eyvindsson døde den 3. november 1445 og ble gravlagt i Stavanger domkirke.

• Arne Kvitrud: Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599, Stavanger, 2004