Aulielva
Aulielva | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Fylke | Vestfold | ||
Kommune | Tønsberg | ||
Lengde hovedløp | 4,8 km | ||
Lengde totalt | 41,8 km | ||
Nedbørfelt | 364,59 km² | ||
Middelvannføring | 5,92 m³/s | ||
Start | Samløp Storelva og Merkedamselva | ||
– Høyde | 1 moh. | ||
– Koord. | 59°18′23″N 10°19′57″Ø | ||
Fjerneste kilde | Vest for Korssjøen | ||
– Høyde | 160 moh. | ||
– Koord. | 59°27′52″N 10°08′10″Ø | ||
– Vannstreng | Storelva - Aulielva | ||
Munning | Byfjorden | ||
– Koord. | 59°16′41″N 10°22′44″Ø | ||
Aulielva 59°17′09″N 10°21′41″Ø |
Aulielva er ei elv i Tønsberg kommune i Vestfold. Den dannes av samløpet mellom Merkedamselva og Storelva et par kilometer nord for Sem, og renner deretter i sørøstlig retning. Elva bryter gjennom raet ved gården Auli. Nordvest for Tønsberg renner elva ut i sjøen, innerst i Byfjorden, ved Ilene naturreservat. Aulielva er 4,8 km lang.[1]
Elva har rikelig med stor sjøørret og moderate mengder smålaks. Fra 1980-åra har det vært bever i og ved Aulielva.[trenger referanse]
Uttale
[rediger | rediger kilde]Aulielva uttales lokalt med to tykke l-er og to æ-lyder – ævliælva – og ordet er en morsom språktest for ferdigheten til å lage lyden tykk L. (Hør uttale )
Aulivassdraget
[rediger | rediger kilde]Aulivassdraget drenerer store deler av kommunene Holmestrand, Sandefjord og Tønsberg. Vassdraget er Vestfolds nest største med et nedbørfelt på 364,59 km² og en middelvannføring ved munningen på 5,92 m³/s.[2] Regnet fra Storelvas kilder vest for Holmsvannet er vassdragets totale lengde 41,8 kilometer.[2]
Lista under inneholder de største elvene i vassdraget. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva. Sideelver er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden.
- Aulielva – i Byfjorden fra nordvest, ved Jarlsberg travbane
- Merkedamselva – 3 km nord for Sem, fra sørvest
- Storelva – 3 km nord for Sem, fra nord
- Vesleelva – 1 km sørvest for Bjune, fra øst.
- Bjunebekken – ved Bjune, heter nordover langs elveløpet i Våle og Botne: Dalselva, Verpelva, Grytnesbekken, Hagaelva, Rostadelva, Mofjellbekken og Fossbekken. I norrønt kan navnet på hele dette elveløpet ha vært Gryta.[3]
- Rastadelva (Tveitelva) – ved Bjune, fra øst.
- Flårbekken[4] – ved Undrum, har sitt utspring ved Askim på Nykirke, og kalles Kjærranbekken og Fossølabekken før Flår.
- Sagbekken – ved Bjune, fra nordøst.
- Ramneselva – 2 km sør for Revetal, fra vest
- Vesleelva – 2 km nord for Revetal, fra øst
- Vesleelva – 1 km sørvest for Bjune, fra øst.
Fiske
[rediger | rediger kilde]Aulielva tilbyr flere gode fiskemuligheter og elven inneholder mange spennende arter. Noen av fiskeartene som lever i elven er blant annet gjedde, abbor, ål, ørret, sjøørret og laks.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 5. mai 2015
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 5. mai 2015