Detoksifisering

Detoksifisering kalles også medikamentsanering og avgiftning, i all enkelhet ofte forkortet som detox, er prosessen som en levende organisme gjennomfører for å kvitte seg med toksiner, ofte etter langvarig påvirkning fra løselige giftstoffer som legemidler, alkohol og andre rusmidler, og giftige industrielle avgasser.

Detoksifisering er opprinnelig en medisinsk behandling for pasienter med livstruende stoffavhengighet, men ifølge professor emeritus ved Universitetet i Exeter, Edzard Ernst, har begrepet blitt «kapret av entreprenører, kvakksalvere og sjarlataner» som selger falske behandlingsformer.^[1] Innenfor alternativ detoksifisering er begrepet kun et samlebegrep for en rekke forskjellige alternative behandlingsformer, som har som felles mål å skille ut giftstoffer ut fra kroppen, men som mangler vitenskapelige støtte for at metodene virker.^[2]

Toksiner i menneskekroppen vil først bli koblet til andre stoffer i leveren. Deretter vil nyrene skille disse stoffene ut i urinen.

Innenfor helsevesenet benyttes begrepet detoksifisering i forbindelse med avvenning fra både ordinært skadelig bruk av rusmidler og når nødvendig bruk av legemidler fører til medikamentoverforbrukshodepine.

Alkoholavrusning (avgiftning) er den prosessen som skal avvende individets kontinuerlige alkoholnivå i kroppen. Å konsumere store mengder alkohol over lengre tid kan få fatale konsekvenser helsemessig. Det kan blant annet føre til hjerte- og karsykdommer, malabsorpsjon, kronisk pankreatitt, leversvikt og kreft.^{[trenger referanse]} Alkoholavrusning er ikke en permanent behandling for alkoholisme^[3]. Etter avrusning er andre behandlinger nødvendige og disse må gjennomføres for å håndtere de underliggende avhengighetene som har forårsaket alkoholmisbruket^[4].

Narkotikaavrusning blir brukt for å redusere eller lindre abstinenssymptomer i kombinasjon med å hjelpe individet til å tilpasse seg og leve uten narkotikabruk.^{[trenger referanse]} Denne behandlingen går ikke ut på å stanse avhengigheten, men er det første steget i en langtidsbehandling^[5]. Avrusningen kan oppnås ved å være rusfri eller ved hjelp av medikamenter. Den vanligste måten å utføre et slikt program/behandling på er i fellesskap med andre i samme situasjon over en lengre periode (gjerne i flere måneder). Som oftest er institusjoner lokalisert i et boligområde i stedet for på et medisinsk senter.

Hypotesen bak detoksifisering som alternativ behandling er at kroppen samler opp giftige toksiner som den ikke klarer å kvitte seg med på naturlig måte. En detox-kur skal da hjelpe kroppen til å skille ut disse giftstoffene enten ved å stimulere kroppens naturlige detoksifisering eller ved å skille toksinene ut på andre måter.

Det finnes mange forskjellige former for detoksifisering som tilbys eller anbefales av alternative behandlere, eksempelvis:

• Massasje
• Varmebehandling
• Fotbad
• Urter
• Gjørmebad
• Kuldesjokk
• Yoga
• Infrarød sauna
• Kopping
• Plaster

Det finnes ingen seriøs vitenskapelig dokumentasjon for at detoksifisering av friske mennesker gjennom alternative behandlingsformer har noen effekt.^{[2][1][6][7][8][9]} Kroppen vil selv kvitte seg med disse giftstoffene, uavhengig av om man anvender en detox-kur eller ikke.^[10][11]

Å tro at kroppen vår er full av gift, og at kun en detox-kur kan endre dette, er et rent markedsføringstriks.

Dr. Catherine Collins, St Georges Hospital Medical School

Helsefaglig personell uttaler også at en detox-kur snarere kan forstyrre kroppens naturlige detoksifisering enn å stimulere den, samt at man har dårlig oversikt over andre bivirkninger.^[2]

Et av «bevisene» for at detoksifisering virker, er at vannet i fotbadene man anvender blir brunt etter en halvtimes behandling, og at dette tilsynelatende farges av toksinene som skilles ut gjennom porene i huden. Det er derimot blitt avslørt at denne fargen snarere er fra jernoksid som skilles ut i vannet når det føres elektrisk strøm gjennom saltvann via to metalledere.^[12] Dette ble også demonstrert i NRK-programmet Folkeopplysningen i 2012.^[13]

• Nasjonal faglig retningslinje for avrusing fra rusmidler og vanedannende legemidler