Axel von Fersen d.y.

Axel von Fersen d.y.
Født		Hans Axel von Fersen 4. sep. 1755[1][2][3][4] Jakob och Johannes församling[4]
Død		20. juni 1810[1][2][3][4] (54 år) Stockholm[4]
Beskjeftigelse		Diplomat, politiker, militært personell
Embete		Regimentssjef (1783–1791) Sveriges riksmarskalk (1801–1810)
Utdannet ved		Technische Universität Braunschweig
Partner(e)		Marie Antoinette av Frankrike
Far		Axel von Fersen[4]
Mor		Hedvig Catharina von Fersen
Søsken		Fabian Reinhold von Fersen Sophie Piper Hedvig Eleonora von Fersen
Nasjonalitet		Sverige[5]
Utmerkelser		Serafimerordenen (1800) Storkorskommandør av Sverdordenen (1798) Order of Military Merit (1781) Society of the Cincinnati
Våpenskjold
Axel von Fersen d.y. på Commons

Hans Axel von Fersen, Axel von Fersen d.y., (født 4. september 1755 i Stockholm, myrdet 20. juni 1810 i Stockholm) var greve, riksmarskalk, en af rikets herrar, serafimerridder, kommandør av Sverdordenen, generalløytnant og ambassadør. Sønn av Axel von Fersen d.e. og Hedvig Catharina De la Gardie.

Axel von Fersen var militær og politiker samt en tidstypisk representant for hoffstilen ved Gustav IIIs hoff. Han var den franske dronningen Marie Antoinettes yndling og planla og deltok i den franske kongefamiliens mislykte fluktforsøk i 1791. Han deltok i den amerikanske uavhengighetskrigen på kolonialistenes side mot den britiske kronen. Han fikk en spektakulær død da han ble myrdet på grunn av falske rykter om å ha vært innblandet i den svenske kronprins Christian Augusts død i 1810.

Slik det var vanlig for adelssønner på denne tiden reiste han som 14-åring ut i Europa på en dannelsesreise. Han avsluttet sine studier i Braunschweig, deretter fortsatte han ved krigsakademiet i Torino og språkstudier samt besøkte hoffene rundt i Europa. Etter tre år i Tyskland kom han til Paris i 1773 og våren 1774 reiste han til London.

I desember 1774 vendte von Fersen tilbake til Sverige. Her tjenestegjorde han i Svenska armén og deltok i livet ved Gustav IIIs hoff.

I 1778 reiste han til London for senere samme år å returnere til Frankrike, der han allerede i 1770 ble tatt opp som løytnant ved det franske regimentet Royal-Bavière og ble utnevnt til oberst. Han ble presentert ved den franske kongens hoff og ble snart favorisert av den unge dronningen Marie Antoinette. Dette ga opphav til sladder om at han var hennes elsker, men dette har aldri kunnet bevises. Han fikk en forholdsvis viktig utenrikspolitisk rolle for Sverige.

Under den amerikanske revolusjonen deltok franskmennene på kolonialistenes (de blivende amerikanernes) side, og som mange andre ville von Fersen passe på å få erfaring og mulig utmerkelse fra denne hendelsen. Von Fersens rolle i krigen var først og fremst i egenskap av tolk og offiser, ettersom han behersket både engelsk og fransk. Takket være sin språkmektighet fikk han muligheten til å treffe den blivende presidenten George Washington og opptre som tolk mellom Washington som ikke kunne et ord fransk, og den franske ekspedisjonens leder greve de Rochambeau, som ikke kunne engelsk. Videre utmerket von Fersen seg ved slaget ved Yorktown i 1781, hvor krigen ble snudd til amerikanernes fordel og muliggjorde at nasjonen kunne skapes i 1783. For sin innsats under krigen ble von Fersen opptatt i Cincinnatusordenen. Han ble oberst for et eget regiment, Royal suédois, i 1783.

Etter hjemkomsten til Sverige fulgte von Fersen på høsten 1783 Gustav III på hans italienske reise som varte nesten et år og besøkte under reisen også Paris der han igjen traff Marie Antoinette.

I 1785 returnerte von Fersen til Paris hvor han var på besøk til 1791 med visse avbrudd, blant annet i 1788 da han deltok i Gustav IIIs russiske krig. I Paris skal det ha oppstått et kjærlighetsforhold med Marie Antoinette som har gjort han verdensberømt. Da den franske revolusjonen brøt ut i 1789 fikk von Fersen i oppdrag av Gustav III å være observatør om det som skjedde i Frankrike. Von Fersen organiserte kongefamiliens fluktforsøk i juni 1791, da han ledsaget de flyktende til Bondy, et par mil fra Paris, men senere tok en annen vei enn dem for å lede forfølgerne på villspor. Da den kongelige familien ble tatt i Varennes var von Fersen ikke med. Han lyktes å komme seg over den franske grensen og inn i Batavia. Han ble værende i Brussel og var opptatt med diplomatiske forhandlinger inntil 1794, da han ble hjemkalt til Sverige. Under oppholdet i Belgia opprettholdt han hemmelige forbindelser med det franske kongeparet og var også på besøk i Paris i 1792 i forkledning.

16. mars 1792 ble Gustav III myrdet på et maskeradeball på operaen i Stockholm og Sverige hadde formynderstyre i perioden 1792-1796 inntil Gustav IV Adolf tiltrådte. I Sverige fikk von Fersen en rolle innen den svenske politikken. Gustav IV Adolf sendte han i 1797 til kongressen i Rastatt som ambassadør. Ved hoffet i Baden fikk han i stand giftermålskontrakten mellom Gustav IV Adolf og prinsesse Fredrika Dorotea Vilhelmina. I 1799 ble han utnevnt til eksellense samt kansler ved Uppsala universitet og 1801 til riksmarskalk. Ved flere anledninger var von Fersen tilknyttet som medlem av regjeringen. Ved utbruddet av Sveriges krig mot Napoleon i 1805 fulgte han kongen til Tyskland. I revolusjonen i Sverige 1809 deltok han ikke. 29. mars 1809 ble kongen avsatt. Von Fersen var gustavianer og ville at kronprins Gustav skulle tiltre. Han hadde blitt påvirket av det han hadde sett av frihetens virkninger i Frankrike og ønsket ikke å ha et konstitusjonelt monarki, men et innskrenket enevelde.

Gustav Adolfs etterfølger Karl XIII var gammel og barnløs, han hadde ingen tronfølgere. Da den utpekte tronfølgeren, den danske prinsen Christian August, plutselig døde av apoplexi på Kvidinge hed i Skåne i 1810, spredde det seg et rykte at han var blitt forgiftet og at Axel von Fersen og hans søster Sophie Fersen (grevinne Piper) – sto bak. Det gikk rykter om at prinsens livlege var von Fersens huslege.

Ryktet om at prinsens dødsfall skulle ha vært et mord gikk blant annet ut på at det var familien von Fersen som sto bak. Da begravelsesfølget med prinsens kiste kom opp mot hovedstaden, møtte von Fersen som riksmarskalk opp for å følge prosesjonen i Stockholm, etter protokollen. I byen rådde det en hatsk stemning, det fantes store mengder gratis brennevin og berusede mennesker. Det ble kastet sten mot von Fersens ekvipasje. Von Fersen ble dratt ut av sin riksmarskalksvogn og mishandlet. Han søkte beskyttelse i en leilighet på Stora Nygatan, men ble dratt ut igjen. Mishandlingen fortsatte, menneskemassen var rasende. Klærne ble revet av von Fersen, han ble slått, spottet og til slutt ble han lynsjet ved at brystkassen ble knust av en mann utkledd som sjømann.

Alt dette skjedde foran øynene på soldater fra Svea Livgarde som var der for å opprettholde ro og orden. Denne hendelsen går under betegnelsen fersenska mordet og er et av de mest oppsiktsvekkende drap i Sverige noensinne.

Axel von Fersen og hans familie ble imidlertid renvasket fra mordanklagene og han fikk en verdig begravelse. Monumentet over Axel von Fersen d.y. finnes ved Steninge slott sør for Sigtuna i Uppland og ved Løfstad slott sør for Norrkøping i Østergøtland.

Epitafiet som ble reist av søsteren ved Løfstad slott har innskriften: «Åt en oførgätlig broder, mannamodet uti hans sista stunder den 20. juni 1810, vittna om hans dygder och sinnes lugn». Axel von Fersen d.y. er gravlagt sammen med andre slektninger i Ljungs kyrka mellom Linköping og Motala.

Von Fersen ble tildelt mange titler i løpet av sitt liv.

• Korporal vid Livregementet till häst;
• Løytnant à la suite vid franska regementet Royal Bavière;
• Livdrabant;
• Kornett ved Smålands kavalleriregemente;
• Løjtnant vid Smålands kavalleriregemente;
• Kaptein i arméen;
• Stabskaptein ved Lätta Dragonkåren;
• Mestre de camp (oberst) ved det tyskeinfanteriet i Frankrike;
• Stabsadjutant hos general de Rochambeau;
• Mestre de camp en second vid franska regimentet Royal Deux Ponts;
• Oberst i armén og kapteinløytnant i survivance ved Livdrabantkåren;
• Oberstløytnant ved Lätta Dragonkåren;
• Oberst for (og eier av) franske regimentet Royal Suédois;
• Oberstløytnant ved Adelsfanan;
• Minister før Gustav III: s førbindelser med franska kungaparet;
• Ministre plénipotentiaire hos Ludvig XVI;
• Generalmajor i armén;
• Ambassadør hos Ludvig XVII;
• Kommissær ved kongressen i Rastatt (i tillegg ambassadør og til slutt minister);
• En af rikets herrar;
• Kansler ved Uppsala Akademi;
• Leder av ridderskapet og adelen ved riksdagen i Norrkøping;
• Ridder av Serafimerorden;
• Ledamot av fyra olika tillførordnade regeringar;
• Riksmarskalk;
• Generalløytnant i hæren;
• Utenriksminister i Pommern for Gustav IV Adolf.

• Alma Søderhjelm: Axel von Fersens dagbok I – IV, Albert Bonniers forlag, 1925-1936

Originalmanuskriptene til Axel von Fersen d.y.s dagbok er skrevet på fransk og er bevart i Stavsundssamlingen på Riksarkivet i Stockholm. Alma Søderhjelms verk er en redigert utgave, med kommentarer og personlige bemerkninger. Det bevarte materialet fra dagboken omfatter tilsammen rundt 20 000 sider. Dagboken for perioden etter mars 1779 til begynnelsen av juni 1791 ble von Fersen tvunget til å etterlate seg hos en tjener i forbindelse med flukten til Varennes. Tjeneren så seg nødt til å brenne opp nedtegnelsene, noe von Fersen beklaget dypt i ettertid. Erindringsbilder fra denne tiden finnes allikevel rikelig av i senere brev og nedtegnelser og er på denne måten tilgjengelig for ettertidens forskning i en eller annen form.

• Stanley Loomis: Den farliga vänskapen , 1972, ISBN 91-0-038262-0
• Gardar Sahlberg: Fersenska mordet – Hur kunde det hända?, 1974, ISBN 91-0-039388-6
• H. Arnold Barton, Count Hans Axel von Fersen: Aristocrat in an Age of Revolution, 1975, ISBN 0-8057-5363-X
• Herman Lindqvist, Axel von Fersen – kvinnotjusare och herreman, 1991, ISBN 91-7642-792-7
• Herman Lindqvist, Axel von Fersen , 1998, ISBN 91-7054-862-5
• Herman Lindqvist: Mordet på Axel von Fersen, 2006, ISBN 91-85377-11-2

• Om Axel von Fersen d.y., fra Svenskt biografiskt handlexikon