BCG-vaksine

BCG-vaksine er en suspensjon av Bacille Calmette Guérin, som er en svekket versjon av bakterien Mycobacterium bovis, som igjen er en slektning av Mycobacterium tuberculosis, bedre kjent som tuberkulose-bakterien eller tuberkelbakterien. BCG er den eneste godkjente vaksinen mot tuberkulose.

Camille Guérin og Albert Calmette produserte BCG-vaksinen på Pasteur-instituttet i Paris i 1921. BCG-vaksinen ble gitt til spedbarn i Frankrike og flere andre land de neste ti årene og er nå en av verdens mest brukte vaksiner.

Det er vist at BCG beskytter de minste barna mot de mest alvorlige formene av tuberkulose, og globalt sett regnes dette som den viktigste effekten av vaksinen. I andre aldersgrupper er vaksine-effekten mer omdiskutert, men studier tyder på at vaksinen har en effekt på å forhindre infeksjon på rundt 20 %, og på å forhindre sykdom på rundt 50 % i vår del av verden. I land nærmere ekvator er effekten av BCG hos større barn og voksne sannsynligvis dårligere. Effekt kan først ventes etter 6 - 8 uker.^[1]

I Norge var BCG-vaksinasjon obligatorisk for alle i aldersgruppen 12–14 fra 1947 til 1995. Fram til 2009 inngikk vaksinen i vaksinasjonsprogrammet for alle ungdommer. Fra 2009 inngår den bare i vaksinasjonsprogrammet for spedbarn med foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose.

Som reisevaksine anbefales BCG-vaksinen for personer som skal være lenge i land med høy forekomst av tuberkulose.

Fram til juni 2018 ble det gitt en generell anbefaling om BCG-vaksine til helsepersonell og studenter i helsefag. Etter juni 2018 anbefales BCG-vaksinen bare for enkelte ansatte med særlig smitterisiko.^[1]

Det er normalt at en får en opptil 1 cm stor byll som kan væske. Reaksjonen går tilbake etter 2–3 måneder, og de fleste får et synlig arr. Alvorlige bivirkninger er sjeldne hos personer med normalt immunforsvar.^[1]