Ba’athpartiet

Ba’athpartiet
LandBahrain Jordan Sudan Syria Jemen Libanon
Offisielt navnحزب البعث العربي الاشتراكي
GeneralsekretærMichel Aflaq
Grunnlegger(e)Michel Aflaq
Grunnlagt7. april 1947
Nedlagt23. februar 1966
EtterfølgerBa'ath Party, Baathpartiet
HovedkvarterDamaskus
IdeologiAntiamerikanisme antisionisme Ba'athisme arabisk nasjonalisme nasserisme Panarabisme sekularisme ettpartistat arabisk sosialisme autoritær
Nettstedwww.baath-party.org
Flagg

Ba'athpartiet (Ba'ath betyr «oppstandelse» eller «gjenfødelse» på arabisk) er et sekulært orientert, panarabisk politisk parti, som motsetter seg «vestlig imperialisme» og maner til arabisk «gjenfødelse» og dannelsen av én arabisk nasjonalstat.[1] I 1966 ble partiet splittet i to, et et syrisk-ledet Ba'athparti og et irakisk ledet Ba'athparti.

Partiets slagord — «Enhet, frihet og sosialisme» (wahda, hurriya, ishtirakiya) — sikter til arabisk enhet, frihet fra ikke-arabisk kontroll og innblanding og til arabisk sosialisme, da som motsetning til europeisk sosialisme (eller kommunisme).

Partiet ble grunnlagt i Damaskus i 1940 av Michel Aflaq, som var kristen og tilhørte den ortodokse kirke i Antiokia, og Salah al-Din al-Bitar, som var sunnimuslim. Det har senere etablert seg i en rekke arabiske stater — eksempelvis Libanon, Jemen, Jordan og Sudan — men uten å oppnå politisk makt i andre land enn Syria og Irak. Etter kuppet i 1963 har partiet sittet alene ved makten i Syria. I 1963 grep Ba'athpartiet makten også i Irak, men ble styrtet etter få måneder. I 1968 kom partiet tilbake i maktposisjon og ble sittende til 2003, da USA innledet krigen i Irak. Etter dette har partiet vært forbudt i Irak.

Et militærkupp rettet mot det historiske lederskapet til Michel Aflaq og Salah Bitar, førte i 1955 til splittelse av det syriske og irakiske partiet og dannelsen av to rivaliserende organisasjoner: Quotri (med base i Syria) og Qawmi (med base i Irak). Begge partier beholdt navnet Ba'ath og oppretteholdt parallelle strukturer i den arabiske verden. Men motsetningsforholdet mellom de to partiene var så sterkt at det syriske Ba'athregimet, som eneste regjering i den arabiske verden, valgte å støtte Iran under den blodige Iran-Irak-krigen.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Shiva Balaghi, Saddam Hussein. A Biography (Westport & Greenwood, 2008).
  2. ^ Nikolaos van Dam, The Struggle for Power in Syria. Sectarianism, Regionalism and Tribalism in Politics (London 1979).

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]