Bachelorgrad
- Denne artikkelen handler om den nåværende akademiske graden i noen engelskspråklige land og tilsvarende grader i andre land. For den historiske graden, se baccalaureus
Bachelorgrad er den norske og engelskspråklige betegnelsen på den akademiske graden baccalaureus og brukes i moderne tid som betegnelse på en universitetsgrad i mange land, primært i den engelsktalende verden. I engelsktalende land kan bachelor betegne både lavere og høyere grader, avhengig av tid, sted, institusjon og disiplin. Som resultat av Bologna-prosessen har flere ikke-engelsk-talende land, også Norge, tatt i bruk den engelske benevnelsen «bachelor» for «den første syklusen» av sin høyere utdannelse. I Norge ble den engelskspråklige betegnelsen bachelor innført i 2003, på tross av at Språkrådet ikke anbefalte denne betegnelsen i offentlig bruk, og graden tildeles etter tre års studier eller 180 studiepoeng. Graden fantes tidligere i Danmark-Norge i perioden 1479–1775, med betegnelsen baccalaureus. De to vanligste varianter av graden i mange land er BA (humaniora, Bachelor of Arts) og BS/BSc (naturvitenskap og realfag, Bachelor of Science)
Historie
[rediger | rediger kilde]Bachelor er den engelske skrivemåten for den tradisjonsrike graden baccalaureus, en lavere grad brukt ved europeiske universiteter siden middelalderen. Graden baccalaureus ble tatt i bruk ved universitetet i Paris i det 13. århundre, som den laveste akademiske graden. Betegnelsen skriver seg fra latin baccalaria, som betød et lite grunnstykke. Ordet kom til å betegne en ung knekt e.l. Baccalaureus er egentlig betegnelsen på innehaveren av graden, og er en hankjønnsform, mens graden betegnes som et baccalaureat. Hunkjønnsformen er baccalaurea. Graden er også en direkte forløper til baccalauréat, en avgangseksamen fra videregående skole i Frankrike, og International Baccalaureate, et internasjonalt system for slike eksamener.
Graden eksisterte ved Københavns Universitet, da det eneste universitetet i Danmark-Norge, fra 1479 til 1775, og ble hovedsakelig brukt ved Det filosofiske fakultet.
I forbindelse med gjeninnføringen av graden i 2003 gikk et mindretall i Språkrådet inn for å bruke den latinske betegnelsen baccalaureus (med hunkjønnsformen baccalaurea) fremfor den engelske skrivemåten. Språkrådets flertall foreslo betegnelsen «kandidat», men regjeringen ved daværende statsråd Kristin Clemet valgte å ikke ta innstillingen fra Språkrådet til følge, og innførte i stedet de engelske betegnelsene.[1] Ifølge språkforskeren Svein Lie bryter bachelor «klart og provokatorisk med norsk skrive- og uttalemønster».[2] De fleste andre land i Europa som har gjennomført Bologna-prosessen har innført nasjonale varianter av betegnelsen, slik som bachiller (Spania), bacharel (Portugal), bakkalaureus (Østerrike), bakalár (Slovakia), bakalař (Tsjekkia) og bakalauras (Litauen), og tilsvarende for høyere grader. I Danmark brukes den engelske stavemåten bachelor.[3]
Den europeiske union
[rediger | rediger kilde]Den europeiske unions samordning innen høyere utdannelse (Bologna-prosessen) snakker man gjerne om at bachelorgraden er første syklus på universitetsnivå.
En fullført bachelorgrad er normalt et opptakskrav til mastergradsstudier (andre syklus). På mastergraden kan en bygge på med en doktorgrad (tredje syklus), som er toppen av utdanningshierarkiet i Norge.
Bachelorgraden er i Nederland en fireårig utdannelse.
USA
[rediger | rediger kilde]Bachelorgraden er i USA, Canada, og Skottland en fireårig universitetsgrad, mens i England, Wales og andre engelskspråklige land er den treårig eller gis som en fireårig grad med tilførselen «honours» (hon.) En «honours degree» er der en forutsetning for å gå videre med høyere nivås studier. Treårige bachelorgrader fra for eksempel India kan være vanskelige å få godkjent som tilstrekkelig grunnlag for høyere nivås studier i disse landene. Det er heller ikke gitt at den treårige bachelorgraden fra Europa godkjennes som likeverdig grunnlag med de fireårige bachelorgradene ved søknad til høyere nivås studier, men dette begynner å bli mer vanlig.
Det kan være forskjeller i utdanningssystemene i forskjellige land, både når det gjelder intensivitet og hvilke krav som stilles til bredde og dybdekunnskaper det kreves for å uteksamineres fra de forskjellige skoleslagene. Det bør derfor utvises varsomhet i sammenligning av grader mellom land kun basert på navnet på gradene.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Bachelor in Europe
- Making Sense of ‘Bologna Degrees’