Baldur von Schirach

Baldur von Schirach
Schirach for krigsforbryterdomstolen.
FødtBaldur Benedikt von Schirach
9. mai 1907[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Berlin[5][4][6]
Død8. aug. 1974[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (67 år)
Kröv[7][6]
BeskjeftigelsePolitiker, manusforfatter, selvbiograf, skribent, filmregissør Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av riksdagen under Weimarrepublikken
  • medlem av Riksdagen (1933-1945) Rediger på Wikidata
Utdannet vedLudwig-Maximilians-Universität München
EktefelleHenriette von Schirach
FarCarl von Schirach
MorEmma Middleton Tillou[8]
SøskenRosalind von Schirach
BarnRichard von Schirach
Robert von Schirach
Klaus von Schirach
Angelika Benedikta von Schirach
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1925–)[4]
NasjonalitetTyskland
GravlagtRheinland-Pfalz
Medlem avSturmabteilung
UtmerkelserJernkorset
Signatur
Baldur von Schirachs signatur
Baldur von Schirach på Commons
Riksungdomsfører og Gauleiter i Wien Baldur von Schirach (1907-1974, stående) under Nürnbergprosessen, de alliertes rettsoppgjør etter andre verdenskrig. Tidligere tysk utenriksminister Joachim von Ribbentrop (1893–1946) foran.

Baldur Benedikt von Schirach (født 9. mai 1907 i Weimar i Tyskland, død 8. august 1974 i Kröv an der Mosel, Rheinland-Pfalz) var en tysk, nasjonalsosialistisk politiker. Han var Reichsjugendführer («riksungdomsfører») 1931-1940 og Gauleiter («regionleder») og Reichsstatthalter i Wien 1940-1945.

Schirach ble etter krigen dømt til 20 års fengsel for forbrytelser mot menneskeheten.

Bakgrunn og familie

[rediger | rediger kilde]

Baldur von Schirach ble født i Weimar, og var sønn av teaterdirektøren og rittmesteren Karl von Schirach og hans amerikanskfødte kone Emma Tillou. Gjennom moren nedstammet han fra to av undertegnerne av den amerikanske uavhengighetserklæringen, og den ene oldefaren hans hadde mistet et ben i slaget ved Bull Run i den amerikanske borgerkrigen.[9] Schirach ble medlem av en Wehrjugendgruppe som tiåring og sluttet seg til NSDAP i 1925. Han var leder av Den nasjonalsosialistiske tyske studentorganisasjonen (Nationalsozialistischer Deutscher Studentenbund) fra 1929.

Sønnesønnen Ferdinand von Schirach (f. 1964) er forfatter og jurist - kjent som forsvarer i saken mot Günter Schabowski. Han er en av Tysklands mestselgender forfatter med bøker om blant annet forbrytelser, straff og skyld som foreligger i norsk oversettelse. En av romanfigurene i hans kriminalroman Der Fall Collini er langt på vei basert på farfaren, og kan sees som et oppgjør med krigsforbrytelsene som farfaren var medskyldig i.[10][11][12][13]

Virke

[rediger | rediger kilde]

Han ble i 1931 Reichsjugendführer (riksungdomsfører) og i 1933 leder av Hitlerjugend (HJ). Han henvendte seg til den etterhvert svært store organisasjonen gjennom det HJ-organ han ledet, Wille und Macht.

Han ble statssekretær i 1936 og gjorde medlemskap i HJ obligatorisk, slik at medlemstallet vokste fra omkring 100 000 til over seks millioner. Hans bestrebelser for å kontrollere hele organisasjonen førte til en maktkamp med Artur Axmann.

I 1938 opprettet han organisasjonen Werk Glaube und Schönheit for piker i alderen 17 til 20 år. Med Glaube (= tro) ble det gjort eksplisitt klart at det ikke dreide seg om en kristen tro, men om de nasjonalsosialistiske prinsipper. Under den første offisielt organiserte forsamling av Glaube und Schönheit i Dresden framholdt von Schirach kristendommen som en motstander av all skjønnhet og den «egentlige» tro. Organisasjonen talte allerede i 1939 ca. en halv million unge mennesker.

I 1939 meldte von Schirach seg frivillig til hæren og deltok i felttoget i Frankrike, hvor han fikk Jernkorset av første klasse. 1. mai 1940 ble han etterfulgt av Arthur Axmann som leder av HJ. Isteden ble han utnevnt til Gauleiter og riksstattholder i Wien i Østerrike.

I 1940 ba Baldur von Schirach om stadig mer systematisk (planvoll) og drastisk konsentrasjon av jødene i Wien. Baldur von Schirach oppfordret i oktober 1940 Hitler om å fjerne de gjenværende jødene fra Wien. Hitler godkjente planen i desember 1940 og i februar-mars 1941 deporterte gestapo 5000 personer fra Wien til Polen. Transporten var dårlig forberedt med hensyn til forsyninger og innkvartering. Videre deportasjon ble avbrutt for å unngå forstyrre forberedelse til invasjonen av Sovjetunionen sommeren 1941[14]

I september 1940 organiserte von Schirach evakueringen av 5 millioner barn fra byene til landsbygden, siden byene var truet av alliert bombing. Han ytret forsiktig kritikk mot behandlingen av jødene, og forbød sine underordnede i HJ å delta i krystallnatten. Da han 24. juni 1943 krevde en bedre behandling av østeuropeere, falt han i unåde hos Hitler. Også hans kone Henriette, som han hadde tre sønner og en datter med, var kritisk til jødeforfølgelsene. Henriette var datter av Hitlers fotograf Heinrich Hoffmann og kalte i oppveksten Hitler «onkel Wolf». Hitler virket som han var glad i henne og kalte henne Sonnenschein (= solskinn). Men under et opphold i Amsterdam ble Henriette vitne til den brutale deporteringen av en gruppe jødinner. Dette tok hun opp med Hitler neste gang hun ble invitert til hans landsted Berghof. Hitler ble blek og svarte: «Vi er i krig.» Deretter reiste han seg fra bordet og ropte: «De er sentimental, fru von Schirach! De må lære å hate! Hva har nederlandske jødinner med Dem å gjøre?» Han skal ha brukt ordet Humanitätsduselei (= humanitetspjatt). Henriette ble aldri mer invitert til Berghof[15] og skilte seg fra von Schirach i 1950.

Etter andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrig ble Baldur von Schirach dømt av de allierte i Nürnbergprosessen til 20 års fengsel for forbrytelser mot menneskeheten. Dommen ble sonet i Spandau-fengselet frem til han ble løslatt den 1. oktober 1966, sammen med Albert Speer. Da var han svekket av sykdom og nesten blind. Hans selvbiografi, Ich glaubte an Hitler («Jeg trodde på Hitler»), utkom i 1967.[16] Ellers levde von Schirach tilbaketrukket frem til sin død i 1974.

Galleri

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Baldur-von-Schirach, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d Handbuch Deutsche Musiker 1933–1945, 2. Auflage 2009, side(r) 6531[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Literatur in Österreich 1938-1945, Band 4: Wien, side(r) 711-722[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ https://spartacus-educational.com/GERschirach.htm
  10. ^ Krøger, Cathrine (22. januar 2013). «Anmeldelse: Bruker aristokratisk nazibestefar som modell». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 16. januar 2022. ««Jeg var 12. I historieboka så jeg et fotografi av ham. Baldur von Schirach, leder av Hitlerjugend. Jeg kan fremdeles se det for meg.» | Det var slik den tyske forsvarsadvokaten og forfatteren Ferdinand von Schirach oppdaget at bestefaren tilhørte Hitlers innerste krets. (---) Den sofistikerte nazisten Baldur von Schirach var Hollywood-klisjèen av den sofistikerte nazist; familiemann, aristokrat, kunstelsker, belest. Barnebarnet legger ikke skjul på at bestefaren er modell for en av personene i romandebuten «Collini-saken»» 
  11. ^ Vestli, Elin Nesje (4. januar 2021). «Ferdinand von Schirach». Store norske leksikon. Besøkt 14. august 2021. 
  12. ^ Online, FOCUS. «»Was ist Schuld?«». FOCUS Online (på tysk). Arkivert fra originalen 14. august 2021. Besøkt 14. august 2021. 
  13. ^ «Top German author confronts his grandfather's Nazi past in new book». the Guardian (på engelsk). 7. september 2011. Besøkt 14. august 2021. 
  14. ^ Albert Lichtblau (2015). «Austria». I Wolf Gruner og Jörg Osterloh. The Greater German Reich and the Jews: Nazi Persecution Policies in the Annexed Territories 1935-1945 (1 utg.). Berghahn Books. s. 39–67 https://www.jstor.org/stable/j.ctt9qd1cq. 
  15. ^ Tore Rem: Knut Hamsun; reisen til Hitler (s. 251), forlaget Cappelen Damm 2014, ISBN 978-82-02-42854-9
  16. ^ Selvbiografien

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Baldur_von_Schirach&oldid=24356454»