Band (i båt)
Band er betegnelse på tverrstiver i en lett trebåt bygd i klinkbyggingsteknikk. [1][2] [3]
Band blir ofte feilaktig kalt «spant», men inngår i båtskroget på en helt annen måte: Båtbyggeren bygger opp (noen av) bordgangene («plankene») i båtskroget først, og setter deretter inn (deler av) banda. Hovedstyrken og hovedformen i skroget dannes av at bordene er klinket sammen langs kantene, og derfor danner et sammenhengende skall (hvorfor klinkbygging ofte kalles for skallbyggingsteknikk).
Banda kan lages tilsvarende tynne og lette, og plasseringen av dem kan varieres, mer ut fra hvilken bruk man ønsker av båten, enn av behov for styrke. Det er eksempler på at band er flyttet i båter når behovene har endret seg, og at båter som skal være ekstra lette og bevegelige har ekstra få band. Båter av samme størrelse og type kan være «framrømt» eller «bakrømt» etter hvordan banda er satt inn i båten; de kan med vilje være satt langt fremme eller langt bak i båten.
Band kan ha flere ulike former, og det kan brukes sjølgrodde emner i vekslende grad i dem. De to hovedformene for band er band med tverrbjelke, helst kalt bite eller bete, og band uten. (En bite kan også være en tverrbjelke i et hus.)
Den letteste og sterkeste formen for band uten bite var et band skåret ut av en eneste krok, slik at det gikk ubrutt fra overkant til overkant i båten. Band med bite har et – helst sjølgrodd – underband, og biten om lag halvveis oppe i båten. Opp fra biten går opplennene eller opplengerne, de delene som buer oppover bordene mot båtens overkant.
Begge sidene av biten skal være laget av sjølgrodde emner, og helst slik at den ene eller begge både danner opplengeren på sin side, og dessuten går tvers over hele båten som selve biten. I en del moderne båter har bruken av sjølgrodde emner blitt liten; underbanda er ofte skåret ut av rettvokste planker, og er derfor tykkere enn før (uten at de blir riktig så sterke som sjølgrodde!), ingen av opplengerne utgjør hele biten, men er skjøtt til denne på begge sider, og biten som en egen trestokk. Av og til er biten bare et bord som går tvers over båten, og ingen deler av bandet er sjølgrodd.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Godal, Jon Bojer (2001). Tre til båtar. Oslo: Landbruksforl. s. 98-118. ISBN 8252924034.
- ^ [Strandebarmaren. [Bergen]: Kapabel. 2014. ISBN 9788281631659 Sjekk
|isbn=
-verdien: checksum (hjelp). ] - ^ [Båtar i Møre og Romsdal. Trondheim: Akademika. 2014. ISBN 9788232104390. ]