Banning

Banning eller bannskap er å uttrykke seg muntlig og skriftlig med ord eller metaforer som henspiller på sosiale tabuer, brukt til å uttrykke følelser eller for å fornærme andre. Banneord kan også være ord som blir sett på som stygge eller frekke, og de blir derfor brukt for å provosere eller å «fargelegge» en dialog. Ord kan ofte ha en uskyldig eller tilnærmet betydning når det brukes alene, men i kombinasjoner med andre ord kan det fremkomme som et grovt provoserende uttrykk.

Banning har forekommet til alle tider og i alle sammenhenger, men hvor mye som bannes, er svært avhengig av kultur. Noen anser banning som stygt, og et tegn på manglende folkeskikk. I mange miljøer, spesielt religiøse, er banning ikke akseptert. I andre miljøer igjen blir bannskap sett på som en naturlig og variert del av den hverdagslige språkkulturen. I Nord-Norge har blant andre Arthur Arntzen talt varmt om bannskapens kulturelle verdi.

Banneord oppfattes som upassende å bruke i det offentlige, selv om variasjoner finnes. Ofte tøyes grenser for bruken av slike i underholdningsbransjen der banning kan brukes for å karakterisere mennesketyper eller skape en dramatisk eller humoristik effekt.

Det er svært ulike ord som kan brukes som bannord i ulike språk, men ofte kan de grupperes tre hovedgrupper, knyttet til religion, avføring og sex:

• Religiøs bannskap: De norske helvete, faen og satan bygger på religiøse forestillinger. I den fransktalende provinsen Québec i Canada er uttrykk som tabernak (tabernakel, skrinet for nattverdsbrød) og calice (alterkalk) svært sterke. i Italia er det ikke pent å si madonna. I Nederland er godverdomme det styggeste. Av De ti bud i Bibelen, som er moralske leveregler for mennesker i en patriarkalsk oldtidskultur, handler alle de tre første utelukkende om menneskers forhold til Gud, deriblant det tredje budet som lyder: «Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.» Dette har gjort den upassende bruken av visse ord til en religiøs synd i jødedommen og kristendommen, og dermed banning svært alvorlig for mange troende.^[1]
• Seksuell bannskap: Den amerikanske favoritten fuck you henspiller på seksuallivet, det samme gjør sucks. Homofil seksuell praksis er også en favoritt i mange sammenhenger: Vaffanculo ønsker hissige italienere – gå og bli pult bakfra. Å rive av seg mindre vitenskapelige, distanserende betegnelser på kjønnsorganene er svært vanlig, fra det folkelige og vulgære cunt på engelsk til cazzo på italiensk.
• Å fornærme mor: I mange kulturer, spesielt i de latinske, er det å fornærme mor til den man ønsker å forulempe. Da er det mulig å si: Hijo de puta som betyr «sønn av hore». Ordet puta settes kreativt sammen i utallige kombinasjoner når irritasjonen melder seg.
• Å ha sex med mor: Ett skritt videre i feil retning er seksuelle forhold innen familien: Chinga tu madre («knull mora di») er et mindre fromt meksikansk ønske, mens illsinte amerikanere utbryter you motherfucker.
• Skatologisk bannskap: Å henvise til ekskrementer er svært vanlig: Shit på engelsk, Scheiße på tysk, merde på fransk og mierda på spansk høres hyppig når noe går i gulvet. Den nødvendige kroppsåpningen, fra arse eller ass på engelsk via culo på spansk til bahtaraigi på samisk er også hyppig.

Typiske norske banneord er knyttet til både religion, kjønn og avføring: Faen. Helvete. Din drittsekk. Dra til helvete. Fy faen. For satan. Pokker. Dra faenivold. Jøssenam. Skitt. Jævlig. Jævla. Føkka. Føkkings. Forbanna. Sinnssykt. Morrapuler. Morraknuller.^[2]

I Nord-Norge er terskelen høyere for å oppfatte banning som krenkende. En nordlending ble frikjent for å ha kalt en arrestforvarer for hæstkuk, da retten fant at «det foreligger tvil om hvorvidt tiltalte – bedømt som edru – handlet forsettlig. «Det kan ikke ses bort fra at tiltalte reagerte spontant på at arrestforvareren også er nordfra». På Helgeland i 1997 ble en mann frikjent for å ha kalt en UP-betjent for hæstkuk, men en annen mann ble idømt bot for å ha kalt en politimann på Karmøy for tullkuk.^[3]

Det finnes også «dannede» banneord, som søren og pokker (en forvanskning av «(måtte du få) kopper»), med variasjoner som fy søren og søren klype. Også ordet fader vil av mange oppleves som mildere enn betydningsvarianten herregud og helgoland vil oppfattes som en mildere variant av helvete.

Også i Sverige og Danmark er religion, kjønn og avføring grunnlaget for banning, i tillegg til påstander om mottagerens intelligens.

I Sverige: Fasen också. Jävlar. Jävvlar. Herre jävlar eller Harre jävvlar. Skit. Skit också. Satan. Fan. Fan också. Jävla skit. Helvete. Helvete också. Helvetes jävlar. Förbannat. Förbannade skit. Din jävla idiotjävel.^[2]

I Danmark: For helvede. For satan. Satans også. Sgu. Kraftedeme. Edderperkeme. Eddermame. Skide. Fuck. Shit. Fucking. Fandeme. For satan i hede hule helvede. Edderrødme. For fanden. Pisse. Pik. For pokker. Kraftstejleme.^[2]

I mange religiøse miljøer er banning ikke akseptert. For eksempel vil mange kristne og jøder med henvisning til det tredje budet definere bannskap som synd.

I mange land blir banning sensurert i massemedier, som i Russland^[4], eller til en viss grad begrenset i radio- eller fjernsynskringkasting, som i USA. USA er likevel nokså spesielt siden retten til å banne er nedfelt i Det første grunnlovstillegget i USAs grunnlov.

• Noanavn
• Pejorativ, «nedsettende»
• Skjellsord
• Tabu
• Vulgærspråk

• Ingrid Kristine Hasund: Fy farao! Om nestenbanning og andre kraftuttrykk, ISBN 978-82-02-25625-8
• Ruth Vatvedt Fjeld: Om banning og sverting, Maal og Minne hefte 2/2002 ISBN 978-82-52-16085-7

• Skjellsordboken.com
• (no) «Banning» i Store norske leksikon