Bayern

Freistaat Bayern
Fristaten Bayern
Flagg Våpen
Land		Tyskland
Status		Delstat
Grunnlagt		12. januar 1919
Oppkalt etter		Bajuvarerne
Hovedstad		München
Styreform  – Regjeringssjef		Republikk Markus Söder (CSU)
Areal		70 551 km²
Vannfylt arealandel		2 %
Befolkning		13 124 737 (2019)
Bef.tetthet		186,03 innb./km²
Høyde o.h.		503 meter
Offisielle språk		Tysk
Nasjonalsang		Bayernhymne
Nettside		www.bayern.de/
Bayern 49°04′43″N 11°23′08″Ø
Bayern på Commons

Fristaten Bayern (latin Bavaria) er den sørøstligste av de tyske delstatene. Den har et landområde på 70 553 km² og 12,5 millioner innbyggere. Hovedstaden er München.

Bayern oppstod som hertugdømme i midten av det første årtusen, og på 1600-tallet ble hertugen av Bayern kurfyrste i det tysk-romerske rike. Fra 1806 til 1918 var Bayern et monarki (Kongeriket Bayern), og har siden 1918 vært en fristat, som betyr republikk. Selv om Bayern fortsatte å være et eget kongerike til 1918, inngikk landet fra 1871 som en forbundsstat i nasjonalstaten Tyskland og kongen av Bayern var en av hele fire forbundsfyrster med tittelen konge. Statsrettslig er Bayern i dag en delsuveren stat. Før 1871 var Bayern en fullt suveren stat.

Bayern grenser mot tre suverene stater, Tsjekkia, Østerrike, Sveits, og mot de tyske delstatene Baden-Württemberg, Hessen, Thüringen og Sachsen. Mot Sveits har Bayern ingen grense over land, den går gjennom Bodensjøen. Elvene Donau og Main renner gjennom delstaten.

Øvrige viktige byer foruten hovedstaden inkluderer Nürnberg, Augsburg, Würzburg, Ingolstadt, Regensburg, Fürth og Erlangen. En av Europas best bevarte og kjente middelalderbyer er den bayerske byen Rothenburg ob der Tauber.

I delstaten lever det tradisjonelt tre folkestammer: Bayrere («gammelbayrere»), schwabere og frankere.

Navnet Bayern brukes tidligst av frankerne i år 520. St. Bonifatius fullførte kristningen av landet i begynnelsen av det 8. århundre.

Fra 550 til 788 hersket adelsslekten Agilulfingerne i hertugdømmet Bayern. Dynastiet endte med Tassilo III som ble avsatt av Karl den store. I de neste 400 årene hersket en rekke familier over hertugdømmet, men sjelden for mer enn tre generasjoner. Den siste, og en av de viktigste, av disse hertugene var Henrik Løve av Welferslekten, grunnlegger av München.

Da Henrik Løve ble avsatt som hertug av Sachsen og Bayern av sin fetter, keiser Fredrik Barbarossa, i 1180, ble Bayern gitt som len til Wittelsbachfamilien, som styrte Bayern som hertuger, kurfyrster og konger sammenhengende fra 1180 til 1918.

Bayern motstod reformasjonen og er sterkt romersk-katolsk.

Under Napoleonskrigene kom Bayern under fransk innflytelse og ble tvunget til å bli med i Rhinkonføderasjonen. Bayern ble kongerike i 1806 etter det tysk-romerske rikes undergang. Ved Wienerkongressen kunne Bayern annektere Rhin-Pfalz. Det klarte å bevare sin uavhengighet takket være rivaliseringen mellom Preussen og Østerrike, men etter nederlaget i den østerriksk-prøyssiske krig, hvor Bayern deltok på Østerrikes side, valgte Bayern å slutte seg til det prøyssiskledede tyske keiserriket i 1871.

Kongeriket Bayerns mest folkekjære, og i dag også den mest kjente, konge er Ludwig II som var konge mellom 1864 og 1886. En av Wittelsbacherne, Christopher av Bayern, var norsk og skandinavisk konge på 1400-tallet, og slekten har også senere hersket over Sverige.

Monarkiet tok slutt i 1918 da sosialister grep makten, og Bayern ble republikk under navnet Fristaten Bayern. Drapet på den sosialistiske ministerpresidenten Kurt Eisner førte til et kommunistisk opprør og etableringen av den bayerske sovjetrepublikken, som ble voldelig slått ned av konservative frikorpsstyrker.

Etter annen verdenskrig opplevde, den tidligere svært landbruksbaserte staten, Bayern en rask industrialisering. München arrangerte olympiske sommerleker i 1972. Fristatens ministerpresident Edmund Stoiber forsøkte å bli tysk kansler i 2002, men tapte valget. I 2005 ble bayreren Joseph Ratzinger valgt til pave.

Bayern har et eget parlament, Bayerns landdag, som velges ved delstatsvalget. Delstaten regnes som den mest konservative i hele Tyskland, og det konservative partiet CSU hatt flertallet i det meste av tiden etter den andre verdenskrigen.

Lederen av regjeringen kalles ministerpresident.

Inntil desember 2000 var der også et senat, men etter et referendum i 1998 ble det avskaffet.

Kilde: Tyske Statistikkbyrå, www.destatis.de.

Bayern er inndelt i syv Regierungsbezirke:

1. Unterfranken (Würzburg)
2. Oberfranken (Bayreuth)
3. Mittelfranken (Ansbach)
4. Schwaben (Augsburg)
5. Oberpfalz (Regensburg)
6. Oberbayern (München)
7. Niederbayern (Landshut).

Disse består av 71 Kreise:

1. Aichach-Friedberg
2. Altötting
3. Amberg-Sulzbach
4. Ansbach
5. Aschaffenburg
6. Augsburg
7. Bad Kissingen
8. Bad Tölz-Wolfratshausen
9. Bamberg
10. Bayreuth
11. Berchtesgadener Land
12. Cham
13. Coburg
14. Dachau
15. Deggendorf
16. Dillingen
17. Dingolfing-Landau
18. Donau-Ries
19. Ebersberg
20. Eichstätt
21. Erding
22. Erlangen-Höchstadt
23. Forchheim
24. Freising
25. Freyung-Grafenau
26. Fürstenfeldbruck
27. Fürth
28. Garmisch-Partenkirchen
29. Günzburg
30. Haßberge
31. Hof
32. Kelheim
33. Kitzingen
34. Kronach
35. Kulmbach
36. Landsberg
37. Landshut
38. Lichtenfels
39. Lindau
40. Main-Spessart
41. Miesbach
42. Miltenberg
43. Mühldorf
44. München
45. Neuburg-Schrobenhausen
46. Neumarkt
47. Neustadt an der Aisch-Bad Windsheim
48. Neustadt an der Waldnaab
49. Neu-Ulm
50. Nürnberger Land
51. Oberallgäu
52. Ostallgäu
53. Passau
54. Pfaffenhofen
55. Regen
56. Regensburg
57. Rhön-Grabfeld
58. Rosenheim
59. Roth
60. Rottal-Inn
61. Schwandorf
62. Schweinfurt
63. Starnberg
64. Straubing-Bogen
65. Tirschenreuth
66. Traunstein
67. Unterallgäu
68. Weilheim-Schongau
69. Weißenburg-Gunzenhausen
70. Wunsiedel
71. Würzburg

Videre inkluderer Bayern 25 uavhengige byer, som ikke tilhører noe distrikt.

1. Amberg
2. Ansbach
3. Aschaffenburg
4. Augsburg
5. Bamberg
6. Bayreuth
7. Coburg
8. Erlangen
9. Fürth
10. Hof
11. Ingolstadt
12. Kaufbeuren
13. Kempten
14. Landshut
15. Memmingen
16. München
17. Nürnberg
18. Passau
19. Regensburg
20. Rosenheim
21. Schwabach
22. Schweinfurt
23. Straubing
24. Weiden
25. Würzburg

Kultur og språk varierer meget i regionene (gammel-)Bayern, Franken og Schwaben.

Av befolkningen er totalt 50,5 % romersk-katolsk, 18,8 % protestantisk (hovedsakelig i Franken)^[1] og 4 % tilhører andre konfesjoner og religioner.

Folket i Bayern består av fire statlig anerkjente «stammer». Til de tre opprinnelige stammene hører gammelbayrere, frankere og schwabere. I tillegg kommer flyktninger og fordrevne. I Bayern gjelder dette særlig sudettyskere, som det kom ca. to millioner av i 1945.

Dialektene deler seg i tre hovedfamilier: Bairisk tales i den største delen av landet (nord- og mellombairisch, og ved grensen til Tirol sydbairisch). Frankisk tales av ca. tre millioner i den nordlige og vestlige delen. Alemannisk tales av to millioner i Schwaben i den vestlige delen av landet. Enkelte mindre steder tales også sydøstthüringske og hessiske dialekter. Sudettyske dialekter har kun overlevet enkelte steder hvor større antall sudettyskere har slått seg ned.

Bayern er i henhold til sin forfatning en «kulturstat» og kan se tilbake på over tusens års kultur- og åndshistorie. Delstaten bruker årlig et større beløp på kunst og kultur.

Bayern har mer enn 1 150 museer inkludert samlinger, slott, haveanlegg og private samlinger, og er dermed den stat med flest museer i Tyskland. Til de største og mest kjente museer hører

• Alte Pinakothek, München
• Neue Pinakothek, München
• Bayerisches Nationalmuseum, München
• Deutsches Museum, München
• Germanisches Nationalmuseum, Nürnberg
• Deutsche Bahn Museum, Nürnberg
• Fränkisches Freilandmuseum, Bad Windsheim
• Pinakothek der Moderne, München
• Neues Museum, Nürnberg
• Museum der Phantasie, Bernried
• Museum Georg Schäfer, Schweinfurt
• Museum Brandhorst, München
• Museum Villa Stuck, München
• Archäeologisches Staatssamlung, München
• Glyptothek, München
• Residenzmuseum,München
• Staatliches Antikksammlung, München

Bayern har fire statlige og 18 kommunale teatre med eget ensemble. I tillegg kommer et stort antall private scener og teatertrupper. Tilsammen finnes det 35 skuespill-, opera- og operettescener, 41 frilufts- og festspillarrangementer og 17 dukketeatre med mer enn 14 000 forestillinger og over 4,8 millioner besøkere årlig. Til disse scenene hører renommerte hus som:

• Bayerische Staatsoper i Nationaltheater München
• Bayerisches Staatsschauspiel i Residenztheater München
• Bayerisches Staatsballett i Nationaltheater München
• Staatstheater am Gärtnerplatz, München
• Landestheater Coburg
• Staatstheater Nürnberg
• Stadttheater Fürth
• Markgrafentheater Erlangen
• Mainfrankentheater Würzburg
• Stadttheater Augsburg
• Stadttheater Regensburg

Bayern er velkjent for sin folkemusikk. Kjente bayerske klassiske komponister inkluderer

• Max Reger
• Carl Orff
• Richard Strauss
• Christoph Willibald Gluck

Til berømte bayerske orkestre hører

• Münchner Philharmoniker
• Symphonieorchester des Bayerischen Rundfunks
• Bamberger Symphoniker, Bayerische Staatsphilharmonie
• Bayerisches Staatsorchester i Nationaltheater
• Münchner Symphoniker
• Münchener Kammerorchester
• Nürnberger Philharmoniker i Staatstheater Nürnberg
• Nürnberger Symphoniker
• Hofer Symphoniker
• Philharmonisches Orchester Bad Reichenhall
• Kammerorchester Schloss Werneck

Blant musikkfestspillene utmerker seg Festspillene i Bayreuth og Münchner Opernfestspiele.

• Alois Alzheimer (lege)
• Pave Benedikt XVI
• Bertolt Brecht (forfatter og dramatiker)
• Lukas Cranach (maler)
• Albrecht Dürer (maler)
• Rainer Werner Fassbinder (filmregissør)
• Hans Holbein d.e. (maler)
• Franz Marc (maler)
• Richard Strauss (komponist)
• Levi Strauss (klesprodusent)
• Nikolaus von Maillot de la Treille, krigsminister
• Karl Valentin (satirisk dramatiker)
• Werner Herzog (filmskaper)
• Claus von Stauffenberg (oberst og motstandsmann)

• (de) Offisielt nettsted
• (de) Mate-URL
• (de) Mate-URL
• (de) Mate-URL
• (en) Bavaria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Bayern – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Oktoberfest
• Bayern tourist info Arkivert 11. mai 2011 hos Wayback Machine.