Beinkirken i Sedlec

Beinkirken i Sedlec
OmrådeSedlec
Arkitektur
Periodegotisk kunst
Beliggenhet
Kart
Beinkirken i Sedlec
49°57′43″N 15°17′18″Ø
Kapellet sett fra kirkegården

Beinkirken i Sedlec eller Sedlec-ossuariet (tsjekkisk: kostnice Sedlec) er et lite romersk-katolsk kapellkirkegården til Allehelgensgravkirken (tsjekkisk: Hřbitovní kostel Všech Svatých) i Sedlec, som er en forstad til Kutná Hora i Tsjekkia. Ossuariet er i kjelleren av kapellet og inneholder restene av trolig om lag 40 000 skjeletter som er blitt kunstnerisk dandert for å utgjøre dekorasjoner og inventar i kapellet.

Venstre side av alteret med kranie-rosenkrans

Abbed Henrik ved cistercienserklosteret i Sedlec ble sendt til Det hellige land i 1278 av kong Otakar II av Böhmen. Da han kom tilbake, hadde han besøkt Golgata og tatt med seg en håndfull med jord derfra. Den strødde han på klosterkirkegården. Ryktet om dette bredte seg, og kirkegårdsplassen ble ettertraktet av folk som kom fra fjern og nær med sine døde, i håp om at det hjalp dem å være gravlagt i ekstra helliget jord. Etter at Svartedøden og husitterkrigene hadde gjort sitt mellom midten av fjortenhundre- til tidlig femtenhundretall, var der knapt om plass, selv om man lenge hadde gravlagt folk stående.

Lysekrone av knokler

Omkring år 1400 ble det bygd en gotisk kirke i midten av kirkegården. Kjelleren i denne ble innredet som ossuarium for å ta mot levningene fra alle de gravene som ble avdekket eller gikk ut på dato. Ifølge legenden var det en halvblind munk som fikk oppdraget med å ta opp, ta vare på og rydde i levningene, noe han visstnok gjorde svært pent og ordentlig.

Tilstand ca. 1990

Mellom 1703 og 1710 ble der bygd ny inngang for å støtte opp fronten på kirken, som hadde begynt å helle. Arbeidet ble utført i tsjekkisk barokkstil etter tegninger av Jan Santini Aichel.

Schwarzenbergslektens våpenskjold - i knokler

I 1870 ble treskjæreren František Rint engasjert av fyrstehuset Schwarzenberg for å ordne opp i de etterhvert svært uryddige beinhaugene. Han gjorde et stort, men noe makabert arbeide. Hjørnene i kapellet rommer hver sin beinhaug i klokkeform. En enorm lysekrone henger midt i rommet. Den inneholder minst ett av hver eneste knokkel som finnes i et menneskelig skjelett, og har seks armer med plass til hvert sitt store kubbelys. Girlandre og rosenkranser av kranier er der flere av. Andre arbeider omfatter komplett alter med altertavle, slekten Schwarzenbergs våpenskjold og mester Rindts egen signatur nær inngangen.

Mange ukeblad har hatt reportasjer fra kapellet. Til hundreårsdagen for Rints arbeide, ble filmskaperen Jan Švankmajer engasjert til å lage en dokumentarfilm om saken. Han laget en marerittaktig og hektisk film som vekslet mellom nærbilder og hurtige forflytninger, mens en tørr og saklig guidestemme fortalte historien. Det daværende (kommunist)-regimet bannlyste versjonen, og lydsporet ble erstattet med en kort talt intro og et jazzarrangement av Zdeněk Liška over diktet Comment dessiner le portrait d'un oiseau (Hvordan tegne portrettet av en fugl) av Jacques Prévert. Etter fløyelsrevolusjonen er det originale lydsporet kommet i bruk igjen.

Et lignende kapell, Santa Maria della Concezione dei Cappuccini finnes i Roma.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]