Beredskap

Beredskap (etter tysk Bereitschaft, grunnbetydning «det å være beredt»)^[1] betyr i utgangspunktet «å være beredt», altså å være forberedt på en situasjon. Det brukes spesielt om å være forberedt på å møte kritiske situasjoner, dvs. å håndtere og redusere skadevirkninger av uønskede hendelser som kan føre til skade på eller tap av verdier eller personskade/dødsfall. Beredskap omfatter tekniske, operasjonelle og organisatoriske tiltak som planlegges iverksatt under ledelse av beredskapsorganisasjonen ved en hendelse, for å beskytte personell, materiell og verdier.

«Forebygging er vår viktigste oppgave når det gjelder hendelser som truer sentrale samfunnsinstitusjoner, vår felles sikkerhet eller den enkeltes trygghetsfølelse. Kriser må møtes ved bruk av de samlede nasjonale ressurser, basert på klare strukturer, ansvarsforhold og kommandolinjer mellom sivile og militære aktører og tilstrekkelig kompetanse på alle nivå.»
— Regjeringen.no^[2]

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for nasjonal sikkerhetsberedskap i Norge. Begrepet er også brukt i Beredskapslovene fra 1950, og i navnet til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (underlagt Justis- og beredskapsdepartementet).

Lov av 23. juni 2000 om helsemessig og sosial beredskap har som formål å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen i krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. En rekke andre lover og forskrifter bygger opp om dette. Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid ble fastsatt av Sosial og helsedepartementet 23. juli 2001. Den krever at kommunene skal utarbeide beredskapsplan og utføre beredskapsplanlegging.

Tilsvarende lover finnes på andre sektorer, for eksempel innen oljerelatert aktivitet.

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
• Justis- og beredskapsdepartementet
• Beredskapslovene

• (en) Preparedness – kategori av bilder, video eller lyd på Commons