Berenberg Bank
Joh. Berenberg, Gossler & Co. (Berenberg Bank) | |||
---|---|---|---|
Org.form | Kommanditgesellschaft (Tyskland) | ||
Bransje | Finansielle tjenester, finansielle serviceaktiviteter, unntatt forsikring og pensjonsfinansiering | ||
Etablert | 1590 | ||
Hovedkontor | Hamburg | ||
Land | Tyskland | ||
Produkt(er) | finans | ||
Grunnlegger(e) | Berenberg | ||
Nøkkelpersoner | Hans-Walter Peters Andreas Brodtmann | ||
Styreleder | Hans-Walter Peters | ||
Antall ansatte | 1 331 (2015) | ||
Nettsted | Offisielt nettsted | ||
Berenberg Bank 53°33′24″N 9°59′31″Ø |
Joh. Berenberg, Gossler & Co. KG, ofte kalt Berenberg Bank eller bare Berenberg, er en internasjonal investeringsbank og privatbank grunnlagt i 1590 med hovedkontor i Hamburg, store kontorer i London, Zürich, Frankfurt og New York City, og mindre kontorer i 11 andre byer i Europa, Asia og USA. Berenberg Bank har ca. 1 700 ansatte og 523 milliarder kroner i forvaltningskapital (2022).[1]
Berenberg Bank er primært aktiv innen formuesforvaltning for institusjonelle kunder og privatkunder med betydelige formuer, og innen investeringsbanktjenester som verdipapiranalyse, verdipapirmegling og kapitalmarkedstransaksjoner; den er en av Europas største privatbanker og et av de mest siterte verdipapiranalyseselskapene.
Firmaet ble grunnlagt i Hamburg i 1590 av Hans og Paul Berenberg, protestantiske religionsflyktninger fra Antwerpen i De spanske Nederlandene (nå Belgia), og har eksistert kontinuerlig siden grunnleggelsen. Den er verdens eldste forretningsbank («merchant bank»), og eies fortsatt delvis av Berenberg-familiens etterkommere, med navnet von Berenberg-Gossler.
I likhet med flere andre bankierfamilier i renessansen og tidlig moderne tid var Berenbergfamilien opprinnelig velstående tekstilkjøpmenn fra 1400-tallet, og firmaet var opprinnelig aktivt innen handel med kostbare tekstiler. I løpet av 1600-tallet ble virksomheten utvidet til handelsfinansiering, forsikring, partrederi og andre former for kjøpmannsbankvirksomhet (merchant banking), og firmaet etablerte omfattende handel med land i Sør-Europa og Amerika. Frem til 1800-tallet var firmaet både handelshus og bank, men siden ble det en ren bank. Familien Berenberg/Gossler er en av Hamburgs hanseatfamilier, var representert i bystatens senat (regjering) fra 1735 og ble utnevnt til baroner i 1910; familien nedstammer også fra bankierfamilien Welser. Firmalogoen er våpenskjoldet til Berenberg- og Gossler-familiene; Berenbergfamiliens bjørn og Gosslerfamiliens gåsefot.
Aktiviteter
[rediger | rediger kilde]Firmaet var lenge både et handelshus, en handelsbank og involvert i forsikring og rederivirksomhet. Fra 1700-tallet ble det gradvis utelukkende en bank (en såkalt merchant bank), og gikk senere også inn i privatbanksegmentet. Det er en av de største privatbankene i Europa med 523 milliarder kroner i forvaltningskapital (2022)[1] og ca. 1 700 ansatte. Banken er i dag aktiv innen områdene Private Banking, Investment Banking, Asset Management og Commercial Banking. Banken tilbyr tjenester for velstående privatkunder (minstebeløpet for å ha en konto er normalt en million euro[2]), institusjonelle investorer og bedrifter. Berenberg Bank er også et av de største og mest siterte europeiske verdipapiranalyseselskapene.[3][4] Berenberg Bank eide tidligere 50% av investeringsselskapet Universal Investment med 143 milliarder euro i forvaltningskapital, men dette selskapet ble solgt til det britiske finansselskapet Montagu i 2016.
Banken har hovedkontor i Hamburg og store kontorer i London, Zürich, Frankfurt og New York City, samt mindre kontorer i Genève, Luxembourg, Paris, Wien, Boston, San Francisco, Chicago, Shanghai samt de tyske byene Düsseldorf, München, Stuttgart og Münster.
Den har flere datterselskaper, herunder Berenberg Bank (Schweiz) AG i Sveits, Berenberg Lux Invest S.A. i Luxembourg og Berenberg Capital Markets LLC.
Det største kontoret etter hovedkontoret i Hamburg er London-kontoret i Threadneedle Street.
- Berenbergs London-kontor i Threadneedle Street i City of London, bankens nest største
- Berenbergs kontor i New York City på 1251 Avenue of the Americas på Manhattan
- Berenbergs Frankfurt-kontor i bankkvartalet
Historie
[rediger | rediger kilde]- Cornelius Berenberg (1634–1711)
- Johann Berenberg (1718–1772)
- Johann Hinrich Gossler (1738–1790)
- L.E. Seyler (1758–1836)
Kjøpmannsfamilien Berenberg fra Lier i nærheten av Antwerpen i dagens Belgia var en av 130 flamske familier som hadde gått over til lutherdommen under reformasjonen. Under åttiårskrigen forlot familien Lier og slo seg ned i den sterkere befestede byen Antwerpen. I 1585 ble Antwerpen inntatt av Alessandro Farnese, hertug av Parma og Piacenza, guvernøren i De spanske Nederlandene, som gav de protestantiske innbyggerne valget mellom å konvertere til katolisismen eller forlate landet. Brødrene Hans og Paul Berenberg kom dermed til Hamburg, der de grunnla den nåværende Berenberg Bank i 1590 og bygget opp en stor formue. Der ble de del av et tett sammenvevd nederlandsk miljø av emigrantfamilier, med et nært forhold gjennom århundrer særlig til familien Amsinck. Familien nedstammer gjennom kvinneledd fra bankierfamilien Welser som på 1500-tallet ble eiere av kolonien Venezuela.
I Hamburg var Berenberg-familien fra 1500-tallet kjøpmenn, bankierer og senatorer. Berenberg-familien døde ut i mannslinjen i 1772 med Johann Berenberg (1718–1772). Hans eneste datter, Elisabeth Berenberg (1749–1822), var gift med Johann Hinrich Gossler (1738–1790), og svigerfaren tok opp Gossler som medeier i 1769. I 1788 tok Gossler opp sin svigersønn Ludwig Erdwin Seyler (1758–1836), sønn av den sveitsiskfødte teatermannen Abel Seyler og gift med hans eldste datter Anna Henriette Gossler (1771–1836), som medeier, og etter svigerfarens død i 1790 ble Seyler leder for firmaet. Johann Hinrich Gosslers sønn Johann Heinrich Gossler (1775–1842) var medeier i firmaet fra 1798 og senator i Hamburg fra 1821. Han var bl.a. far til senator og førsteborgermester (dvs. statsoverhode for byrepublikken) Hermann Gossler (1802–1877), og farfar til Johann (kalt John) von Berenberg-Gossler (1839–1913), som ble adlet i Preussen i 1888 og utnevnt til friherre i 1910. Friherretittelen er bundet til besittelsen av familiens fideikommiss. Adlingen var noe kontroversiell i familien, da adelskap tradisjonelt ble sett ned på av storborgerne i Hamburg, noe som bl.a. førte til en rekke lover om at adelige ikke kunne delta i byrepublikkens politiske liv eller ha eiendom der.[5]
På 1800-tallet var banken tungt involvert i industrialiseringen i Nord-Tyskland og transportvirksomheter, og i nordamerikansk handel og finans. Banken var blant hovedgrunnleggerne av Tysklands to største rederier, Hamburg-Amerikalinjen (HAPAG) og Norddeutscher Lloyd. I 1856 etablerte banken Norddeutsche Bank sammen med H.J. Merck og bankhuset Salomon Heine. Banken finansierte også jernverkene ved Ilseder Hütte. Banken var dessuten medgrunnlegger av Hongkong and Shanghai Banking Corporation (HSBC), Danske Bank, Svenska Handelsbanken og dagens HypoVereinsbank. Banken har blitt rangert av Financial Times som Tysklands beste privatbank.[6]
L.E. Seylers svigersønn var den norske industrimannen Benjamin Wegner, som har etterkommere i familiene Wegner, Paus og Nørregaard.
I Hamburg er bl.a. Gosslers Park oppkalt etter familien. Gossler-øyene i Antarktis ble oppkalt til ære for familien av oppdageren Eduard Dallmann under en ekspedisjon 1873–74.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b 2022 Sustainability Report for the Financial Year 2022
- ^ Berenberg will nur Millionäre, Handelsblatt
- ^ Christian Siedenbiedel (24.10.2009), "Die Bank der feinen Hanseaten," Frankfurter Allgemeine Zeitung
- ^ Volker Mester (24.07.2003), "Deutschlands älteste Bank," Hamburger Abendblatt
- ^ Renate Hauschild-Thiessen: Adel und Bürgertum in Hamburg. In: Hamburgisches Geschlechterbuch. 14, 1997, S. 30.
- ^ http://www.finanznachrichten.de/nachrichten-2012-11/25234161-auszeichnungen-berenberg-eine-privatbank-wie-aus-dem-bilderbuch-016.htm
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Berenberg Bank – kategori av bilder, video eller lyd på Commons