Berg (slekt i Trøndelag)
Berg er en slekt som stammer fra gården Ytre Berg i Mosvik. Mange i Berg-slekten har drevet handel, sjøbruk og gårdsbruk langs Trøndelagskysten. Flere har også vært ordførere og stortingsmenn.
Slektstre
[rediger | rediger kilde]Treliste
- Peder Johnsen Berg (1769–1833), gårdbruker på Ytre Berg i Mosvik, kjøpte så handelsstedet Vallersund gård på Valsøya i 1806, gift med Anne Martha Heggås.[1][2]
- Olava Pedersdatter Berg (1792–ukjent), gift med Sakarias Olsen Schiefloe (bror til Johan Kristian Schiefloe), gårdbruker på Ytre Berg i Mosvik.[2][3]
- Johannes Berg (1794–1855), lensmann og proprietær i Vallersund, gift med Anne Margrethe Riiber.[2]
- Petter Andreas Berg (1830–1907), proprietær i Vallersund, gift med Henriette Margrethe Brodtkorb.[2]
- Johannes Berg (1863–1935), proprietær i Vallersund, stortingsmann og ordfører, gift med Johanne Elise Berge Esbensen.[2]
- Claus Nissen Riiber Berg (1832–1915), vin- og brennevinshandler i firma M.H. Lundgreens enke og konsul i Trondheim, gift med Cathrine (Trine) Bygball Gaarder Lund (datter av Johan Grøn Lund).[4]
- Astrid Berg (1867–1943), gift med fiskeeksportør og konsul Ingvar Klingenberg i Trondheim.[4]
- Margrethe (Pusa) Berg (1870–1949), gift med grossist, konsul og ordfører Francis Kjeldsberg i Trondheim.[4]
- Sverre Berg (1868–1932), vin- og brennevinshandler i firma M.H. Lundgreens enke og konsul i Trondheim, gift med Aslaug Matheson.[4]
- Trygve Berg (1873–1951), lege i Trondheim, gift med Martha Jenssen (datter av Hans Peter Jenssen II).[4]
- Claus Berg (1875–1945), kommuneingeniør og teknisk konsulent i Bærum, formannskapssekretær og kommunepolitiker, gift med Gyda Fosen.[4]
- Ole Berg (1834–1916), proprietær på Øyan i Åfjord, gift med Ida Marie Paulsen.[5]
- Julie Kristine Berg (1836–1923), gift med sin fetter Anthon Martinus Brandtzæg, væreier på Abelvær og Sør-Gjæslingan.[1][2]
- Nils Greger Jørde Berg (1838–1909), proprietær på Øyan, senere landhandler på Årnes i Åfjord, gift med Ulrikka Antonette Rønneberg.[5][6]
- Bjarne Berg (1885–1955), landhandler, gårdbruker og mølleeier på Årnes, gift med Magnhild Jørstad (søster av Ivar Jørstad).[6]
- Johan Andreas Berg (1839–1929), handelsmann i Berggården på Rørvik,[7] gift med Betzy Svendsen (eller Swenssen, datter av fyrvokter Gunder Erasmin Svendsen/Swenssen på Prestøy fyr ved Nærøysundet).[8][9]
- Petter Andreas Berg (1830–1907), proprietær i Vallersund, gift med Henriette Margrethe Brodtkorb.[2]
- Gurianna (Gurine) Berg (1797–1879), gift med væreier Nils Christian Brandtzæg på Abelvær.[1][2]
- Petter Andreas Berg (1803–1864), sogneprest og ordfører i Øksnes og Gildeskål, gift med Susanne Iveranne Iversen (søster av Andreas Erlandsen).[10]
- Fredrik Berg (1833–1908), handelsmann på Sørkråkøya i Roan, stortingsmann og ordfører, gift med Thrine Christine Pedersen.[11]
- Hjalmar Berg (1864–1940), handelsmann på Sørkråkøya i Roan, gift med Petra Pedersdatter.[11]
- Ole Iversen Berg (1834–1922), telegrafbestyrer på Stord, gift med Fredrikke Christiane Geelmuyden.
- Anna Susanne Berg (1842–1868), gift med telegrafbestyrer Anton Rosenvinge (sønn av Eilert Rosenvinge på Egge gård).
- Fredrik Berg (1833–1908), handelsmann på Sørkråkøya i Roan, stortingsmann og ordfører, gift med Thrine Christine Pedersen.[11]
- Thore Petter Berg (1805–1871), proprietær på Øyan og eier av Åfjordgodset, ordfører i Åfjord, gift med Johanne Katrine Selmer.[5][12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Brandtzæg, Alfred J. (1948). Brandtzægslekten fra Appelvær og Bergslekten fra Valsøen. Oslo.
- ^ a b c d e f g Moxnes, Erik (1992). Valsøya gårdshistorie. Vallersund. s. 14–18.
- ^ Skjeflo, Peter O. m.fl. (1960). Schiefloe-slekten. Verdal. s. 36–40.
- ^ a b c d e f Flood, Ingeborg og Daae, Aagaat (1947). Presteslekten Lund fra Stod (2 utg.). Oslo. s. 96–98.
- ^ a b c Hansen, Hans K. (1956). Åfjord og Jøssund gårdshistorie. 2. Utgitt av Jøssund kommune. Trondheim. s. 352–354.
- ^ a b Børsting, Bodil Moum (1997). En Schjølberg slekt: etterkommere etter, og forfedrene til søsknene Anne, Ole og Hans Lund Schjølberg. Oslo. s. 165–166.
- ^ Olsvik, Frank (1981). «Livet i Berggården». Viknaværinger. Om folk og forhold i Vikna i eldre tider. Rørvik. s. 28–40.
- ^ Leirvik, Sveinung (1991). Nærøy bygdebok. Bind V. Brukerhistorie. Gårder og slekter i Nærøy 1600–1964. Nærøy kommune. s. 612.
- ^ Leirvik, Sveinung (1989). Nærøy bygdebok. Bind IV. Brukerhistorie. Gårder og slekter i Nærøy 1600–1964. Nærøy kommune. s. 389.
- ^ Erlandsen, Andreas (1857). Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift. Chr. Tønsbergs forlag. s. 127–128.
- ^ a b Brattgjerd, Sigurd og Aaby, Halvor (1998). Bjørnørfolket. Gårds- og slektshistorie for Bjørnør. Roan II. Roan: Bjørnør bygdeboknemnd. s. 354–356.
- ^ a b Selmer, Erik (1923). Selmer-slægten gjennem 4 aarhundrer. Stamtavle over de norske forgreninger av Selmer-slægten indtil 10. generation. Skien. s. 56.
Autoritetsdata