Bergspenninger

Bergspenninger^[1] er spenninger som oppstår i berggrunn av ulike årsaker, derfor finnes det flere forskjellige typer av bergspenning. I noen tilfeller kan spenninger forårsake stabilitetsproblemer. Moderate spenninger er normalt gunstig for stabiliteten av tunneler og andre bergrom, mens manglende innspenning kan gi ustabile forhold. Høye spenninger kan gi sprakefjell der det spraker og knitrer i fjellet før steinflak faller ned.

• Gravitasjonsspenninger er spenninger som gravitasjonskraften alene er i stand til å sette opp i berget. Den deles opp i horisontale og vertikale spenninger.
• Topografisk betingende spenninger er spenninger som er forårsaket av terrengoverflates form. Det kan være komplisert å beregne og å få oversikt over den type spenninger.
• Tektoniske spenninger kan utløses gjennom jordskjelv eller gjennom langsomme bevegelser som landhevningen (Den skandinaviske halvøy).
• Restspenninger eller residualspenninger defineres som spenninger som er låst fast i materialet fra dets tidligere historie. Grunnen kan være hurtig avlastning eller volumendringer på grunn av temperatur. Erosjon er den vanligste årsaken til at likevekten i restspenningen blir forskjøvet. Noe som kan føre til unormalt høye vertikalspenninger i dalsidene.
• Struktur betingende spenninger er forårsaket av inhomogeniteter i berggrunnen. Det kan være vekslende lag av bergarter med forskjellige elastiske egenskaper. Men den vanligste årsaken er svakhetssoner som f.eks. leirholdige knusningssoner.