Berlingske

Berlingske
LandDanmark
TypeUkeavis (3. januar 1749–1841), dagsavis (1841–), avis
FormatTabloidformat (compact)
Grunnlagt3. januar 1749; 275 år siden
Eier(e)Berlingske Media
Grunnlegger(e)Ernst Henrich Berling
UtgiverBerlingske Media
SpråkDansk
IdeologiKonservatisme
HovedkontorKøbenhavn
ISSN0106-4223[1]
Nettstedberlingske.dk (da)

Berlingske (uttale: trykk på første e i Berlingske, fra 1749 Kjøbenhavnske Danske Post-Tidender, fra 1831 Berlingske politiske og Avertissements-Tidende,[2][3] fra 1916 Berlingske Tidende) er Danmarks eldste eksisterende avis. Den kom ut første gang 3. januar 1749. I begynnelsen kom avisen to ganger i uken. Først fra 1841 kom den daglig. Berlingske regnes tradisjonelt for å være en borgerlig (konservativ) avis.

Opprinnelse

[rediger | rediger kilde]

Berlingske kan betraktes som en fortsettelse av de Extraordinaire Relationer, som boktrykkeren Joachim Wielandt[4] ga ut fra begynnelsen av 1721. Ved hans død gikk privilegiet over til hans enke, som imidlertid ikke var i besittelse av samme forretningsdyktighet som sin avdøde mann. Hun solgte derfor privilegiet til den innvandrede mecklenburgeren, boktrykkeren Ernst Henrich Berling, i 1748.

Fra 1749 fikk denne tillatelse til å trykke «de Aviser, danske, tyske, franske og lærde og dertil hørende Notifikationer», som fru Wielandt tidligere hadde utgitt, «dog skal han være tilforbunden ej at lade noget usømmeligt i Saadanne Aviser indflyde, men saaledes indrette dem, som han det agter at forsvare».[5]

Hovedavisen bar tittelen Kjøbenhavnske Danske Post-Tidender, som var anbragt over det danske våpen, omgitt av laurbær- og palmegrener. Den kom ut to ganger ukentlig i oktav-format, men allerede påfølgende år så utgiveren seg nødt til å forstørre den av hensyn til alle annonsene, slik at den fra da av og inntil 1808 ble utgitt i kvart-format.

Den første danske Berlingske Tidende betegner et vendepunkt i den danske presses historie, for med den begynte først en regelmessig avisutgivelse, dessuten var den redigert etter de prinsipper som fremdeles følges. Forskjellige typer ble benyttet slik at det var mulig å orientere seg raskt i stoffet og spaltede sider sees for første gang. Avisens første del var som den dag i dag viet den utenlandske politiske korrespondanse, deretter fulgte innenlandske provinsetterretninger med den helsingørske sundliste. Endelig kom en fast artikkel som vedrørte hovedstaden og dens liv.

Ifølge Kantar Gallup lå Berlingskes lesertall på 299 000 i andre halvår av 2020 til første halvår av 2021.[6]

Det Berlingske Officin som utgir Berlingske, ble i 2000 kjøpt av det norske konsernet Orkla Media. Avisen hadde da dokumentert at skipsreder A.P. Møller, som stod bak Danmarks største konsern og var noe av et dansk ikon, under andre verdenskrig eide en dominerende aksjepost i Riffelsyndikatet,[7] som produserte våpen for den tyske okkupasjonsmakten, og etter krigen ble bøtelagt for dette.[8] Statens egen våpenprodusent, Hærens Vaabenarsenal, var for øvrig også involvert. Avsløringene fikk A.P. Møllers sønn, Mærsk Mc-Kinney Møller, til å selge aksjemajoriteten sin i Berlingske Tidende til Orkla Media.[9] Hendelsen vakte sterke reaksjoner, og fikk daværende statsminister Poul Nyrup Rasmussen til å ta initiativet til opprettelsen av et fond på 25 millioner kroner for å sikre kritisk historieforskning.[10]

I juni 2006 ble Orkla Medias aktiviteter i blant annet Danmark solgt til britiske Mecom Group, som heretter eier Berlingske.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://portal.issn.org/resource/ISSN/0106-4223.
  2. ^ Jan Møller: Borger i voldenes København (s. 90), Sesam forlag, ISBN 87-7324-413-9
  3. ^ Foto av avisens forside
  4. ^ Nielsen, Lauritz: «Joachim Wielandt» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 14. november 2022 fra [1]
  5. ^ Jette D. Søllinge & Niels Thomsen, De danske aviser, bind 1, Odense Universitetsforlag, 1988. ISBN 87-7492-664-0. s. 98-106.
  6. ^ Berlingskes lesertall
  7. ^ Riffelsyndikatet – rederen og besættelsen
  8. ^ Riffelsyndikatets synder
  9. ^ Claus Bryld: Krig og okkupasjon i nåtidens speil, Danske tilstander, norske tilstander 1940-45 (s. 423), forlaget Press, Oslo 2010, ISBN 978-82-7547-401-6
  10. ^ Sjokkert over historieforskning

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]