Blindtarm

Blindtarmen (latin: cecum) er starten på tykktarmen. De første 10 cm fra utløpet av tynntarmen heter blindtarmen og er en del av fordøyelsessystemet. Blindtarmen har hos kjøttetere et vedheng, blindtarmsvedhenget (appendix vermiformis). Denne blir ofte feilaktig kalt «blindtarmen». Den er en del av lymfesystemet, og kalles også tarmtonsillen. I likhet med mandlene kan den godt fjernes hvis den blir betent. Den er mest nyttig i starten av livet, og er da traktformet, for lettere å komme i kontakt med bakterier som vi skal utvikle motstandskraft mot. Først i puberteten blir den «ormelignende» (vermniformis).

Blindtarmen finnes hos pattedyr, fugler og noen reptiler. De fleste planteetere har relativt store blindtarmer, mens kjøttetere har en mindre, eller ingen i det hele tatt. Størrelsesforskjellen skyldes den store mengden bakterier i planteeternes blindtarm som hjelper til med enzymatisk nedbrytning av plantemateriale.

Ordet «blindtarm» blir ofte brukt feilaktig i dagligtale, når man mener «blindtarmsvedhenget» som sitter ytterst på blindtarmen. I blindtarmsvedhenget kan man få blindtarmvedhengsbetennelse (latin: appendisitt), som behandles med kirurgisk fjerning av vedhenget (appendektomi).

Blindtarmen (cecum) er nyttig, og skaper et beskyttet miljø for bakterier som er nødvendige for å bryte ned næringsstoffer. Vedhenget (appendix) er viktig for immunforsvaret.

Leger har lenge fundert på blindtarmsvedhengets egentlige funksjon, ettersom personer som har fått det fjernet, klarer seg helt fint. Forskerne tror dette kan forklares med at vi i industrialiserte samfunn med gode hygieniske levevilkår ikke trenger et reservelager med gode bakterier. Derfor fører ikke fjerning av blindtarmsvedhenget (appendix) til helseproblemer i vår del av verden.^[1]