Bokhandlerprisen
Bokhandlerprisen | |||
---|---|---|---|
Utdeler | Den norske Bokhandlerforening | ||
Innstiftet | 1948 | ||
Land | Norge | ||
Frekvens | Årlig | ||
Nettsted | www |
Bokhandlerprisen er en norsk litteraturpris som ble etablert i 1948, og som har vært delt ut hvert år siden 1981. Prisen deles ut av Den norske Bokhandlerforening etter avstemning blant alle som arbeider i norsk bokhandel. Prisen tildeles forfatteren av en av årets bøker innenfor kategoriene skjønnlitteratur / generell litteratur, inkludert barne- og ungdomsbøker. Den består av bronsestatuetten «Takk for boken», utført av Nils Aas.
Prisen regnes blant de mest sentrale og prestisjetunge litteraturprisene i Norge.[1] Samtidig blir den «betraktet som en folkepris; den fokuserer på bøker som blir solgt og sannsynligvis lest. For eksempel kan en kriminalroman gjerne få Bokhandlerprisen, mens den er utenkelig som kandidat til Brageprisen (bortsett fra det ene året sjangeren ble valgt som åpen klasse, i år 2000). Bokhandlerprisen er på sin side aldri blitt gitt til en lyriker.»[2]
Prisen ble ikke utdelt i periodene 1949–1960 og 1970–1980. Fram til 1980 var prisen kjent som Takk for boken-prisen. I 1998 ble reglene endret slik at Bokhandlerprisen også kan utdeles til forfattere som har fått prisen tidligere. Etter denne vedtektsendringen har fem menn fått prisen to ganger: Lars Saabye Christensen, Erik Fosnes Hansen, Per Petterson, Jo Nesbø og Roy Jacobsen. Tidligere hadde Kristian Kristiansen fått prisen to ganger i 1960-årene. Fra 2008 startet man med nominasjon til Bokhandlerprisen hvor de 10 bøkene som får flest bokhandlerstemmer i første runde går videre til siste og avgjørende runde.
Prismottagere
[rediger | rediger kilde]- 1948 – Sigurd Hoel, for Møte ved milepelen
- 1961 – Kristian Kristiansen, for Jomfru Lide
- 1962 – Vera Henriksen, for Sølvhammeren
- 1963 – Terje Stigen, for Kjærlighet
- 1964 – Elisabeth Dored, for Den fønikiske trappen
- 1965 – Johan Borgen, for Blåtind[3]
- 1966 – Ebba Haslund, for Det trange hjerte
- 1967 – Kristian Kristiansen, for Klokken på kalvskinnet, og Tarjei Vesaas, for Bruene
- 1968 – Odd Eidem, for Zikzak, og Hans Heiberg, for ... født til kunstner
- 1969 – Finn Alnæs, for Gemini, og Richard Herrmann, for Paradisveien: En gate i London
- 1981 – Leif B. Lillegaard, for Mor
- 1982 – Anne Karin Elstad, for Senere, Lena
- 1983 – Herbjørg Wassmo, for Det stumme rommet
- 1984 – Torill Thorstad Hauger, for Krestiane Kristiania
- 1985 – Jo Benkow, for Fra synagogen til Løvebakken
- 1986 – Anne-Cath. Vestly, for Mormor og de åtte ungene på sykkeltur i Danmark
- 1987 – Fredrik Skagen, for Purpurhjertene
- 1988 – Bjørg Vik, for Store nøkler, små rom
- 1989 – Gunnar Staalesen, for Falne engler
- 1990 – Lars Saabye Christensen, for Bly
- 1991 – Roy Jacobsen, for Seierherrene
- 1992 – Karsten Alnæs, for Trollbyen
- 1993 – Jostein Gaarder, for I et speil, i en gåte
- 1994 – Klaus Hagerup, for Markus og Diana og lyset fra Sirius
- 1995 – Anne Holt, for Demonens død
- 1996 – Ingvar Ambjørnsen, for Brødre i blodet
- 1997 – Karin Fossum, for Den som frykter ulven
- 1998 – Erik Fosnes Hansen, for Beretninger om beskyttelse
- 1999 – Erlend Loe, for L
- 2000 – Jo Nesbø, for Rødstrupe
- 2001 – Lars Saabye Christensen, for Halvbroren
- 2002 – Åsne Seierstad, for Bokhandleren i Kabul
- 2003 – Per Petterson, for Ut og stjæle hester
- 2004 – Levi Henriksen, for Snø vil falle over snø som har falt
- 2005 – Anne B. Ragde, for Eremittkrepsene
- 2006 – Erik Fosnes Hansen, for Løvekvinnen[4]
- 2007 – Jo Nesbø, for Snømannen
- 2008 – Tore Renberg, for Charlotte Isabel Hansen
- 2009 – Roy Jacobsen, for Vidunderbarn
- 2010 – Jan-Erik Fjell, for Tysteren
- 2011 – Jørn Lier Horst, for Vinterstengt[5]
- 2012 – Per Petterson, for Jeg nekter[6]
- 2013 – Cecilie Enger, for Mors gaver
- 2014 – Lars Mytting for Svøm med dem som drukner[7]
- 2015 – Maja Lunde, for Bienes historie[8]
- 2016 – Vigdis Hjorth, for Arv og miljø[9]
- 2017 – Helga Flatland, for En moderne familie[10]
- 2018 – Simon Stranger, for Leksikon om lys og mørke[11]
- 2019 – Lisa Aisato, for Livet – illustrert[12]
- 2020 – Tore Renberg, for Tollak til Ingeborg
- 2021 – Abid Raja, for Min skyld[13]
- 2022 – Zeshan Shakar, for De kaller meg ulven[14]
- 2023 – Oliver Lovrenski, for Da vi var yngre[15]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Andreassen, Trond (2000). Bok-Norge. Universitetsforl. s. 80. ISBN 8200453626.
- ^ Fredrik Wandrup «Å sette pris på bøker». Dagbladet, 10.11.2013
- ^ «Takk for boken!». Norsk Bokhandlertidende (6): 77–78. 6. februar 1965.
- ^ Trond Giske ga Bokhandlerprisen til Erik Fosnes Hansen, Dagbladet.no, 21.11.2006
- ^ «Jørn Lier Horst stakk av med Bokhandlerprisen». Dagbladet. 29. november 2012.
- ^ David Bach (20. november 2012). «Bokhandlerprisen til Per Petterson». Aftenposten.
- ^ VG Lars Mytting fikk årets bokhandlerpris 25.11.2014
- ^ «Maja Lunde fikk Bokhandlerprisen for romanen «Bienes historie»». Bokhandlerforeningen. Arkivert fra originalen 30. september 2020. Besøkt 13. desember 2016.
- ^ NRK. «Se utdelingen av Bokhandlerprisen direkte». NRK. Besøkt 15. november 2016.
- ^ «Bokhandlerprisen til Helga Flatland», VG 23. november 2017
- ^ Dimmen, Sofie Dege. «Simon Stranger får Bokhandlerprisen i 2018». NRK. Besøkt 21. november 2018.
- ^ Bjørke, Christian Nicolai (19. november 2019). «Lisa Aisato får Bokhandlerprisen for 2019». NRK. Besøkt 20. november 2019.
- ^ AS, TV 2 (23. november 2021). «Abid Raja får Bokhandlerprisen for boka «Min skyld»». TV 2 (på norsk). Besøkt 23. november 2021.
- ^ «Zeshan Shakar får Bokhandlerprisen 2022». NRK (på norsk). 22. november 2022. Besøkt 22. november 2022.
- ^ «Oliver Lovrenski (19) får Bokhandlerprisen som tidenes yngste». NRK. 14. november 2023. Besøkt 24. november 2023.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Offisielt nettsted
- (no) Vinnere av Bokhandlerprisen Arkivert 13. desember 2021 hos Wayback Machine.
- (no) Nominerte til Bokhandlerprisen Arkivert 13. desember 2021 hos Wayback Machine.