Bordklubben
Bordklubben var en litterær klubb som ble stiftet i 1943 blant sju profesjonelle bibliofiler. Navnet kom av at disse under bokauksjoner hadde reserverte plasser rundt et eget bord nærmest auksjonarius. Bordklubben besto altså kun av en engere bibliofil krets med spesielt verdifulle samlinger og omfattende kunnskaper om bøker.
Litterært liv og lesning under krigen
[rediger | rediger kilde]Under andre verdenskrigen satte sensurvesenet i verk en underlig praksis for å markere at de stadig var aktive og i virksomhet. Etter at først radioapparatene var blitt beslaglagt, og store deler av kulturlivet var blitt lammet eller nazifisert, var det lite annet å more seg over enn å vie seg til lesning. Dermed nådde den boklige interessen nye høyder, hvorpå okkupasjonsmakten tok til å frykte spredning av anti-tyske holdninger og en uønsket meningsproduksjon, og så ble det også satt ulike begrensninger på kjøp, salg og oppbevaring av litteratur.
Enkelte forfattere og titler ble forbudt. I blant kunne ett eller et par bind i en større bokserie være rammet av sensur eller bli supprimert. Ved auksjoner ble det dessuten satt et pristak, slik at det ikke sjelden endte med at flere tilstedeværende oppnådde å ha høyeste bud, slik at det måtte foretas loddtrekning om hvem som skulle få tilslaget.
Stiftelsesmøtet
[rediger | rediger kilde]Som svar på myndighetenes restriksjoner hendte det under en auksjon hos Vik at en liten blyantskrevet lapp ble videresendt rundt bordet, hvor det sto: «Tiden krever samhold og samvær. Jeg innbyr til konstituerende møte i Bordklubben mandag mellem jul og nyttår efter nærmere avtale. Oslo 9/12 1942. Olav Myre».
Stiftelsesmøtet for Bordklubben fant sted 14. januar 1943. Bordklubben kom til å operere som en privat selskapsklubb, med redaktør og boksamler Myre som oppnevnt forstander. Bjørn Ringstrøm har meddelt at de øvrige deltakerne ved bordet nærmest auksjonarius, var byens seks antikvarbokhandlere (Ringstrøm 2007).
Den sjuende, redaktør og bibliofil Olav Myre, var også mannen som førte til at kretsens medlemmer fikk oppnavnet «de syv små myrer», dvs. Olav Myres maur. Det var derfor vanlig at det ble illustrert med en yrende mengde maur på bordkortene. Medlemmene ble også kalt «brødre», bortsett fra én som med respekt for hennes kjønn ble omtalt som «søster», nemlig bokhandler Hjørdis 'Juddi' Steensen. De øvrige medlemmene var foruten Olav Myre, også: Bjarne Welle, Per Dancke, Harald Holen, Sigurd Engelstad og Claes Nyegaard (Ringstrøm 2003:54).
Bordklubben kunne ifølge statuttene utvides med flere medlemmer, en beslutning som krevde enstemmig bifall fra samtlige. Men ingen andre kom noen gang til å søke seg inn i kretsen, og ved fredsslutningen i 1945 forsvant grunnlaget for den hemmelige bordklubben. Derimot syntes Thorbjørn Egner og senere professor Reidar Th. Christiansen å ha opptrådt som assosierte medlemmer. I det minste var det Christiansen og Egner som sto ansvarlig for utgivelsen av Bordklubbens Brudenuggen og andre (1943), som er den sjeldneste, best kjente og mest ettertraktede trykksaken de etterlot seg. Ellers utga de Thorbjørn Egners mappe med Farvetresnitt til lystige historier av Asbjørnsen (1943), i 50 eksemplarer, og Hans E. Kincks Hvitsymre i utslaatten og andre noveller, med illustrasjoner av Thorbjørn Egner (1944), i 100 eksemplarer. Det later til at Bordklubben opphørte i 1945.
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Asbjørnsen, Peter Christen: Brudenuggen og andre. Utgitt av Bordklubben som festskrift til Bjarne Welle. [Med illustrasjoner og bokutstyr ved Thorbjørn Egner og forord og kommentarer ved Reidar Th Christiansen.] Oslo
- Ringstrøm, Bjørn 2003: Katalog over boksamlingen til antikvarbokhandler Bjørn Ringstrøm, slik den så ut den dagen han fylte 75 år, den 30. juni 2003, bind II. [Kolsås].
- Ringstrøm, Bjørn: Del I: «Bordklubben – et bibliofilt eventyr fra krigstiden». (S. 6-7). Bokvennen nr. 2-2007.
- Ringstrøm, Bjørn: Del II: «Bordklubben – et bibliofilt eventyr fra krigstiden». (S. 5). Bokvennen nr. 3-2007.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Den andre Thorbjørn Egner», artikkel i Morgenbladet, 5. september 2008