Innere Führung

Innere Führung (norsk: indre styring eller indre ledelse) er et militærpolitisk konsept i den tyske forsvarsmakten Bundeswehr. Det skal definere og ivareta soldatenes rett og plikt til å forholde seg til blant annet grunnleggende menneskerettigheter. Konseptet er videre koblet til begrepet «statsborger i uniform». Dette sinnbildet skal indikere at soldaten i utgangspunktet er et ordinært samfunnsmedlem, og ikke hevet over andre. Militærmakten skal ikke virke som en stat i staten, men være en del av samfunnet.^[1][2][3][4]

Begrepet indre styring har ingen lovbestemt definisjon, men har fått en rekke definisjoner i politisk og militær litteratur, nærmest som en standard. Det ble aktuelt ved etableringen av den nye tyske forsvarsmakten etter andre verdenskrig. Soldaten forutsettes etter konseptet å ha en indre styring forankret i etiske normer, og som gjør at hen blant annet har rett og plikt til å avslå ordrer som strider mot menneskerettighetene. Historisk står den indre styring i motsetning til tidligere krav til soldaten om blind lydighet, slik det var blant annet i Wehrmacht.^[2][1]

Det var ved utformingen av det såkalte Himmeroder Denkschrift at konseptet om indre styring ble tatt frem som et praktisk forslag til endring. Sentralt ved utformingen av begrepets innhold, sto særlig den tidligere Wehrmachtsoffiseren Wolf von Baudissin.^[1][5]

Prinsippene i Himmerod-memorandumet om den indre styring ble gjenstand for en bred diskusjon i Tyskland. Tradisjonell militær tankegang gjorde at det tok tid å gjennomføre dem. En vesentlig utvikling skjedde imidlertid ved forsvarsminister Helmut Schmidts reform i 1969.^[6]