Borgermester

Boris Johnson, tidligere borgermester i London.
En fransk borgermester

En borgermester er den øverste administrative og politiske lederen for en by eller kommune. Borgermesteren kan være valgt direkte av innbyggerne, eller velges av et bystyre eller kommunestyre.

Borgermesteren er vanligvis jurisdiksjonens utøvende myndighet. I noen jurisdiksjoner delegerer borgermesteren mye av sin utøvende makt til en administrativ leder, for eksempel en byrådsleder.

Fra 1430-tallet fikk noen byråd en eller to formenn med tittelen borgermester. Også Danmark og Sverige innførte dette embetet i løpet av 1400-tallet. I Oslo nevnes to borgermestre i 1439, i Tønsberg en i 1444, mens Bergen og Trondheim først fikk borgermestere etter reformasjonen. Kanskje skyldes dette at begge byene var av slik politisk og økonomisk betydning at bystyrene først stod friere etter at kirken og Hansaforbundet var blitt varig svekket.[1]

Betegnelsen rådmann ble tatt i bruk i forbindelse med de nye kommunelovene av 1938. Ved kommuneloven av 10. juni 1938 som trådte i kraft fra 1.1.1939, ble tittelen «borgermester» erstattet med «rådmann». Dette vedtaket var ikke overensstemmende med justisdepartementets lovproposisjon eller med innstillingen, men ble vedtatt i odelstinget og lagtinget med én stemmes overvekt. Inntil 1665 hadde Bergen to borgermestre, siden tre, idet magistraten bestod av en president og to borgermestre. Hertil kom seks rådmenn, siden redusert til fire. I 1828 blev det bestemt at magistraten skulle bestå av én borgermester og to rådmenn, i 1894 endret til «første borgermester» og to borgermestre, inntil kommuneloven av 1921 og loven om magistratembetenes opphevelse.[2]

Færøyene

[rediger | rediger kilde]

Færøyene fungerer en borgarstjóri, «borgermester», på samme måte som en ordfører i Norge, mens administrasjonssjefen tituleres kommunustjóri, «kommunaldirektør», eller kommunuskrivari, «kommunalsekretær». Færøyske valg er personvalg, og den nye borgermesteren er stort sett den kandidaten som fikk flest stemmer i valget, mens kandidaten med nest flest stemmer blir viseborgermester. Tórshavnar kommuna har, som eneste færøyske kommune, to viseborgermestre.

I Danmark brukes betegnelsen borgmester om den øverste politiske lederen for en kommune. Borgmesteren velges fra og av de folkevalgte medlemmene av kommunestyret (byråd eller kommunalbestyrelse) og er formann og møteleder for styret. I København er overborgmesteren den øverste politiske lederen valgt fra og av medlemmene av Københavns borgerrepresentasjon. I alle kommuner utnevnes i tillegg en eller to viseborgermestre (viceborgmestre).

I Tyskland brukes betegnelsen Bürgermeister.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Hilde Sandvik og Geir Atle Ersland: Norsk historie (s. 95), Samlaget, Oslo 2008, ISBN 978-82-521-5182-4
  2. ^ Mappe 497/1939 i A-0155 arkivet etter finansbyråden i Bergen, Bergen byarkiv