Botulisme
Botulisme | |||
---|---|---|---|
Område(r) | Infeksjonsmedisin | ||
Symptom(er) | Tåkesyn, mydriasis, ptose, forstoppelse, meteorisme, urinretensjon, diplopi, dysautonomi, munntørrhet, Dysartri, myasteni, akutt lungesvikt | ||
Inkubasjonstid | 6 time[1]–10 dager[1] | ||
Ekstern informasjon | |||
ICD-10-kode | A05.1 | ||
ICD-9-kode | 005.1 | ||
ICPC-2 | D70 | ||
DiseasesDB | 2811 | ||
eMedicine | 213311 | ||
MeSH | D001906 |
Botulisme (nydannelse, latin: botulus, «pølse»)[2] er en alvorlig lidelse forårsaket av en nervegift laget av bakterien Clostridium botulinum. Det finnes tre former for botulisme: matbåren botulisme, sårbotulisme, og barnebotulisme.[3]
Bakterien Clostridium botulinum trives særlig i mat som oppbevares over tid (hermetiserte grønnsaker, salt kjøtt, pølser, spekeskinke, salt fisk med videre). En spesielt potent smittekilde i Norge er hjemmelagd rakfisk, hvor fiskekjøttet har blitt forurenset under produksjon av enten tarminnhold fra fisken selv, eller fra jord, hvor bakterien finnes naturlig. Siden rakfisk lages under kontrollert anaerob gjæring (uten oksygen) påvirker ikke dette bakterien, da den også er anaerob (lever uten oksygen). Rakfisk produseres også uten varmebehandling.
Bakterien produserer toksinet ved middels varme temperaturer, omkring 40 grader. Toksinet ødelegges ved høye temperaturer.[4] En typisk risikosituasjon er store skinker som er kokt, som blir avkjølt over lang tid.[5]
Botulisme kalles ofte for «pølseforgiftning» på norsk. Botulintoksinet hører til de sterkeste gifter som er kjent. Det har vært beregnet at 1 mg av et renset toksin kan drepe 1 500 tonn marsvin, det vil si cirka 3 millioner dyr.[6] 1 µg blir sett på som dødelig dose for et menneske. Fordi bakterien er sporedannende kan den overleve i mat som har vært utsatt for høy temperatur.
Det finnes åtte forskjellige typer av bakterien, A til H.[7] Symptomene på botulisme er lammelse av øyemusklene, tørrhet i munnen, svelgebesvær og talebesvær. I alvorlige tilfeller kan det være dødelig. Det kan gå noen timer til et døgn før symptomene melder seg.
Hos spedbarn er inntak av honning også en risikofaktor for botulisme.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b (på cs, sk) WikiSkripta, , Wikidata Q9049250, https://www.wikiskripta.eu
- ^ «botulisme», NAOB
- ^ «Botulisme», NHI. 28. oktober 2013. Arkivert fra originalen 6. april 2015
- ^ «Preventing Foodborne Illness: Clostridium botulinum», IFAS
- ^ «Study on Potential Clostridium Botulinum Growth and Toxin Production in Parma Ham», National Institutes of Health (NIH)
- ^ «Botulinum Toxin», National Institutes of Health (NIH)
- ^ New botox super-toxin has its details censored, New Scientist 14. oktober 2013
- ^ «Botulisme» Arkivert 6. april 2015 hos Wayback Machine., Norsk Helseinformatikk (NHI), 20. februar 2015. Arkivert fra [originalen] 6. april 2015