Brannklasse for slokkemidler

Brannklasser for slokkemidler er et system for å kategorisere branner etter hvilket type materiale eller brensel som forbrennes. Det brukes ofte bokstaver for de ulike klassene, men disse er ikke standardisert på verdensbasis. Dette medfører at det brukes forskjellige bokstaver i Europa, Australia og USA.

Brannklassene brukes for å bestemme hvilken type slokkemiddel som kan brukes for den gitte brannklassen.^[1]

Klasse A-branner består av vanlige brennbare stoffer som tre, papir, stoff og de fleste typer søppel. De kan slukkes med vann, våte kjemiske midler eller tørt kjemisk pulver.^[2][3]

Klasse B-branner innebærer brann i brannfarlig væske. Vannstråle må aldri brukes for å slukke denne typen branner fordi det kan føre til at drivstoffet spres seg og dermed at flammene sprer seg. Det kan oppstå ildkuler. Det er noen tekniske forskjeller på de europeiske/australske og det amerikanske systemet ved at førstnevnte omfatter væsker med flammepunkt under 100 °C,^[4] mens sistnevnte også inkluderer brennbare gasser.^[3] Disse brannene følger den samme grunnleggende branntrekanten (varme, brennstoff, oksygen, kjemisk reaksjon) som vanlige branner, bortsett fra at det aktuelle brenstoffet er en brennbar væske som bensin, eller gass som naturgass.

Den mest effektive måten å slukke væskebranner på er ved å hemme den kjemiske kjedereaksjonen. Anbefalte slukningsmidler er tørrkjemikalier (pulver), men kveling med karbondioksid eller skum er også effektivt. Når man slikker bør man utvise forsiktighet med tanke på å unngå å sprute brennende væske mot nærliggende områder.

Tidligere har halongasser vært anbefalt, men ettersom disse er KFK-gasser har de stort sett blitt erstattet (bortsett fra på fly) av andre brannhemmende gasser og slokningssystemer som Novec 1230, FM-200 og hypoksisk luft.

Branner der brennstoffet er brennbar gass er klassifisert som klasse C i det europeiske og australske systemet, og klasse B sammen med brennbare væsker i det amerikanske systemet.

På grunn av at brennstoffet har gassform er disse brannene vanskelige å slukke. De mest effektive teknikkene for å stoppe slike branner er å enten stoppe tilførselen av drivstoffet (ved å stenge kraner eller ventiler) eller å kvele brannen ved å fortrenge oksygenet.

I tilfeller hvor gasskilden ikke kan styres må slike branner håndteres med stor forsiktighet. Dersom flammene slukkes, men gassen fortsetter å lekke, kan det oppstå en eksplosiv atmosfære, og man risikerer at gassen finner en ny kilde for antennelse utenfor det opprinnelige området. Strategier for å håndtere slike branner kan inkludere å prøve å lede eller begrense brannen for å forhindre antennelse av annet brennstoff mens det arbeides for å få kontroll på drivstofftilførselen.

Se også: Fakling

Klasse D-branner omfatter brennbare metaller, særlig alkalimetaller som litium og kalium, jordalkalimetaller som magnesium, og gruppe 4-elementer i periodesystemet som titan og zirkonium.^[2] Forebygging og bekjempelse av denne typen branner har fått økt aktualitet med økningen av energitette batterier i elbiler og forbrukerelektronikk

Metallbranner representerer en unik fare fordi folk ofte ikke er klar over egenskapene til disse brannene og ikke er ordentlig forberedt på å bekjempe dem. Det er heller ikke alltid tydelig hvilken type metall som brenner. Derfor kan selv en liten metallbrann spre seg og bli en større brann i omkringliggende vanlige brennbare materialer. Visse metaller brenner i kontakt med luft eller vann (for eksempel natrium) hvilket øker denne risikoen. Store massive deler av brennbare metaller representerer vanligvis ikke stor brannrisiko fordi varme ledes bort fra enkeltpunkter så effektivt at momentan forbrenningsvarme ikke kan opprettholdes. Som en konsekvens kreves det betydelig varmeenergi for å antenne en sammenhengende masse brennbart metall. Generelt er det større risiko for metallbranner dersom metallet har form som sagflis, spon eller andre små biter som raskt kan ta fyr på grunn av deres lave masse og store overflateareal. Metallbranner kan antennes av samme kilder som andre vanlige branner.

Ved slukking av metallbranner må det utvises forsiktighet. Vann og andre vanlige brannslukkingsmidler kan øke brannens intensitet og gjøre dem vanskeligere å slukke. Amerikanske National Fire Protection Association anbefaler at metallbranner bekjempes med tørrpulverslukkingsmidler som virker ved kvelning og varmeabsorpsjon. Ulike metaller krever forskjellige midler, og ikke alle slukkemidler passer for alle metaller. Noen av de vanligste midlene er natriumklorid-granulat og grafittpulver. De siste årene har pulverisert kobber har blitt brukt. Slike tørrpulver-brannslukkere må ikke forveksles med de som inneholder tørr-kjemiske virkemidler.^[klargjør] Bare tørrpulver skal brukes for å slukke en metallbrann, altså ikke tørr-kjemiske midler. Bruk av tørrkjemisk apparat ved en feiltakelse kan entne være ineffektivt eller faktisk øke intensiteten til en metallbrann.

Branner som hovedsakelig involverer elektrisitet har forskjellige klassifiseringer i hvert av de tre systemene. De er klassifisert som en klasse E-branner i det australske systemet, og klasse C i det amerikanske systemet.^[3] Tidligere var de også klassifisert som E i det europeiske systemet, men denne er nå tatt bort.

Elektriske branner er branner som involverer potensielt strømførende elektrisk utstyr. Denne typen brann kan være forårsaket av kortslutninger eller overbelastede elektriske kabler. Disse brannene kan utgjøre en alvorlig fare for brannslukkere som bruker vann eller andre ledende slukkemidler ettersom elektrisitet kan ledes fra brannen gjennom vannet, via brannslukkerens kropp og deretter til jord. Før slukking bør den elektriske spenningen slås av dersom det er trygt å gjøre det.

I utgangspunktet kan elektriske branner bekjempes på samme måte som vanlige branner. Imidlertid bør det ikke brukes vann, skum og andre elektrisk ledende slokningsmidler. Elektriske støt drept mange brannfolk. Slokkemiddelet bør derfor være klassifisert for elektrisk brann. Pulver, karbondioksid, Novec 1230, FM-200 eller natron er godt egnet til elektriske branner. Purple-K (PKP)^{[bør utdypes]} bør bare brukes som siste løsning på grunn av deres etsende tendenser. Når strømmen kobles av fra det elektriske utstyret vil brannen gå over til å klassifiseres som en vanlig brann.

Branner i matoljer og fett er klassifisert som klasse F i de europeiske og australske systemene, og klasse K i det amerikanske systemet. Selv om slike branner teknisk sett ligner på branner i brennbare væsker (EU B) og gasser (EU C) så skiller de seg ut ved å ha høyere flammepunkt.

Noen spesielle brannslukkere utformet for slike branner kveler brannen ved å gjøre oljen om til et skum. Brannteppe kan også brukes for å stoppe brann i kjøkken eller på komfyr. Vanntåke kan også brukes.

Aldri bruk vannstråle (likt som som for klasse B-branner) fordi det kan føre til at brennstoffet sprer seg og sprer flammene.

• Brannslokningsapparat
• Brannklassifisering av bygninger