Bryggeri

Bryggeri er en fabrikk som brygger øl for salg. Tradisjonelt har bryggeriene stått for hele produksjonskjeden, og har hatt både malteri, bryggerhus, gjærkjeller, lagerkjeller, tapperi for å tappe ølet over på flasker, og dessuten øllager. Malterier har i praksis blitt helt adskilt fra bryggerier. Lagerkjeller er det blitt mindre behov for, særlig fordi storbryggeriene bruker sylindrokoniske tanker, der man gjærer og lagrer på samme tanken. Bryggeriene har i moderne tid utviklet seg til store industrivirksomheter med standardiserte øltyper, i tillegg til mindre småbryggerier og såkalte «mikrobryggerier».^[1][2]

De første skriftlige kilder om øl stammer fra oldtidens Mesopotamia, ca. 3500 år f.Kr. Sumerne dyrket ølgudinnen Ninkasi og brukte øl som legemiddel for å helbrede sine syke. To hundre år senere fant man det i Babylon ble virksomheten regulert ved lov, i det som ellers er verdens eldste kjente lovtekst.^[3] I middelalderen forbedret munkene i Europa produksjonsmetodene, og la grunnlaget for industriell virksomhet, samt standardiserte ingrediensene som brukes i moderne øl.

Fram til ca. 1840 ble det bare produsert overgjæret øl, men etter at Emil Hansen ved Carlsberg bryggeri i Danmark gjorde produksjonen av undergjæret øl mulig, overtok denne metoden det meste av det industrielle markedet.^{[trenger referanse]}

Verdens eldste bryggeri per 2022 er hevdet å være grunnlagt i 1040 i Weihenstephan benediktiktinerkloster i Freising i Bayern. Påstanden fastholdes av bryggeriet, men er omstridt, og det er hevdet at dokumentet fra 1040 er en forfalskning fra 1700-tallet. Det er ubestridt at klosteret fikk skjenkerett i 1146. Bryggeriet som i dag drives på stedet er Bayerische Staatsbrauerei Weihenstephan.^[4][5][6]

Den første skriftlige kilde der øl nevnes, er runesteinen fra Tune i Vestfold, reist til minne om høvding Wodurid. På steinen som antas å være reist ca. år 400, står blant annet dette: «Vi risset runene for brødherren (høvdingen) Wodurid. Tre døtre er de nærmeste/kjæreste arvinger. De stod for gravølet».^[7]

Grekeren Phyteas reiste ca. 330 f.Kr. i et land han kalte Thule, og det antas han passerte Trøndelag og reiste videre nordover. Han skriver at det der bodde et folk som «av korn og honning tilberedte en drikk hvormed de frydet sindet.»^[7]

Norges første industrielle bryggeri ble anlagt ved Fredriksten Festning i 1690-årene for å forsyne soldatene på garnisonen med øl^[8]. Arkitekten Willem Coucheron anviste en hvelving for dette formålet allerede i 1679, men finansiering kom ikke umiddelbart på plass^[9]. Militær-ølet hadde lav alkoholprosent og det er estimert at bryggeriet produserte mellom to og tre tusen liter per dag^[10].

I bryggeriet har en «bryggmester» eller «bryggerimester» hovedansvaret for tilvirkning av øl.

For å utdanne seg som bryggmester finnes alternativene per 2024^[oppdater] i Norge et årsstudium i ølbrygging, «Øl-, mjød- og siderproduksjon» hos Fagskolen i Viken,^[11] samt Scandinavian School of Brewing i København som tilbydere av direkte rettede studier innenfor faget. En generell, relevant utdannelse innenfor næringsmiddelproduksjon finnes også som videregående opplæring på linjen «Fagarbeider industriell matproduksjon».^[12] «Bryggmester» er dog ikke en beskyttet tittel i Norge, og en trenger ikke en formell utdannelse for å operere som bryggmester.

• Mikrobryggeri
• Nomadebryggeri
• Ølbrygging
• Ølets historie
• Bryggeri og -drikkevareforeningen

• Bryggerihistorie
• «Norge i det nittende aarhundrede», Bind II, s. 315-316, 1900.

• Øystå, Øystein (2001). Brygg, brus og bruduljer : bryggeri- og mineralvannbransjen i Norge 100 år. Bryggeri- og mineralvannforeningen. ISBN 8299604605. 

• (en) Breweries – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Society for Brewing History (GGB e.V.)